Når kom nynorsk til Norge?

Alt frå slutten av 1850-åra byrja andre å ta skriftspråket i bruk. Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget.

Les mer

Kva for språkpolitiske vedtak gjorde Stortinget i 1885 og 1929?

Aksjonen nådde inn i Stortinget då 41 stortingsmenn i februar 1885 gjorde framlegg om at landsmålet måtte få «full Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet». Vedtaket kom etter det som truleg er den mest omfattande språkdebatten i Stortinget nokon gong. Den store prinsippdebatten kom 29. Også, når fikk vi landsmål? Ordet landsmål vart brukt av Ivar Aasen frå 1851 om dei norske bygdemåla generelt. Det er også kjent frå hans Prøver af Landsmaalet i Norge frå 1853. Som offisielt namn slo landsmål gradvis gjennom i konkurranse med «det norske folkesprog» og galdt til orda landsmål og riksmål i 1929 vart avløyst av nynorsk og bokmål.

Når kom skriftspråket til Norge?

Det eneste norske skriftspråket på den tida var dansk. Det er riktig at både bokmål og nynorsk (skriftspråkene) oppsto etter 1525, men det er altfor vagt. Jobben med å modifisere dansk til bokmål foregikk omtrent samtidig med at Aasen laga Landsmål. Det kan nok tallfestes til etter 1850, som vil være mye mer presist. I forhold til dette, hvor mange nynorskbrukere i norge? Noen statistikk over nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 og 15 prosent.

Også, kva er nyord?

En neologisme (av gresk νέος, (neos), «ny» og λόγος (logos), «ord», «tale»), også kalt nyord, er et nytt ord i et språk. Noen neologismer sier noe om tekniske fremskritt – for eksempel ord for oppfinnelser, andre sier noe om samfunnsendringer – for eksempel ord for nye samlivsformer, mens andre kan komme av hendelser. Hva bestemte Stortinget i 1885? Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.

Følgelig, hva innebærer jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene. Og et annet spørsmål, hva er målparagrafen? Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.

Så, når ble landsmålet formelt jamstilt med det almindelige bogsprog og når ble landsmålet først tatt i bruk i skolen?

Når vart landsmålet jamstilt med «det almindelige Bogsprog»? Landsmålet ble likestilt med det almindelige Bogsprog i 1885. Det var to offisielle skriftspråk i landet, det dominerende var langt på vei dansk, mens Ivar Aasens landsmål bygde på norske bygdemål.