Hva skjedde 6. februar 1917?

Deltagerne på et det første samiske landsmøtet fotografert i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917. Møtet samlet rundt 150 samer fra Norge og Sverige.

Les mer

Derav, hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

Hvorfor feires den 6. februar? Datoen markerer det aller første samiske landsmøtet som ble holdt 6. februar i 1917 i Trondheim. Kan alle bli same? Innmelding via internett

Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet.

Hvem har stemmerett ved sametingsvalg?

Norge. Sametingsvalg er det i Norge hvert fjerde år. Alle samer som er registrert i Sametingets valgmanntall, samemanntallet, har stemmerett. Folk spør også hva innebærer det å være same? Sameloven definerer hvem som er å anse som en same. En av bestemmelsene der sier at det holder med at en har en far eller mor som har stått innmeldt i Sametingets valgmanntall, for å kunne melde seg inn i dette manntallet og bli ansett som same.

Hvordan levde samene tradisjonelt?

I Norge har samene tradisjonelt bodd i områdene fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Samenes levevis har vært tilpasset naturen rundt dem. De har tradisjonelt levd av jakt, fiske, reindrift eller jordbruk. I dag er samene en del av det moderne samfunnsliv, bor også i byer og finnes i alle yrker. Deretter, hva er forskjellen på duodji og duedtie? Nordsamisk er det språket som står sterkest, mens noen av de øst-samiske språkene, samt ume- og pitesamisk er kritisk truede. Duodji (nord-samisk) duodje (lule-samisk) duedtie (sør-samisk) er samiske ord som omfatter mange ulike utøvelser innen husflid, håndverk, brukskunst, kunsthåndverk og småindustri.

Hva kalles håndverk på samisk?

Duodji er det tradisjonelle, samiske håndverket og kunsthåndverket. Hvorfor bruker samer kofte? Samedrakt, samekofte eller bare kofte er norske navn på den samiske folkedrakten. På nordsamisk kalles den gákti, på lulesamisk gáppte eller gábdde, på pitesamisk gáppte eller gåppto, på umesamisk gápttie og på sørsamisk gaeptie, gåpta eller gåptoe. Kofta regnes som et viktig uttrykk for samisk kultur og identitet.

Angående dette, hva heter hodeplagget til samene?

Hornlue eller ladjo er ei samisk konelue som var vanlig på 1800-tallet. Den høye toppen danner et framovervendt krumhorn bak på hodet. Hornet (fierra) er lagd av tre og trukket med fargerikt stoff. Fra 1850-tallet fordømte læstadianerne hodeplagget som et «satans tegn», og lua gikk gradvis ut av bruk.