Hva skjedde med mellomnorsk?

Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet.

Les mer

Man kan også spørre hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Hva skjedde med det norske språket i 1814? Frå 1389 til 1450 var Noreg i union med Sverige og Danmark, og frå 1450 til 1814 med Danmark. Då blei det norske språket lite påverka av dansk, sjølv om dansk blei bruka i skulen og i konfirmasjonsundervisninga. Skriftspråket som blei bruka var reint dansk frå 1530-åra.

Hva skjedde med språket i dansketiden?

I 1536 blir Norge underlagt Danmark, og alle dokumenter blir fra nå skrevet på dansk. Derfor kalles perioden for dansketiden. Språket som ble snakket i Norge på denne tiden var riktignok ikke dansk, men mange ulike norske dialekter. De fleste norske dialektene hadde funnet sin form på slutten av 1500-tallet. Hva kom etter mellomnorsk? Artikkelstart. Mellomnorsk er ei nemning på språket som vart snakka og skrive i Noreg i seinmellomalderen, frå rundt 1370 til 1525. Mellomnorsk avløyste norrønt og utvikla seg vidare til nynorsk. Bakover i tid blir grensa mellom norrønt og mellomnorsk ofte sett til 1370.

Ta dette i betraktning, hva er jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene. Tilsvarende, hva var jamstillingsvedtaket fra 1885? Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.

Hva er Målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Folk spør også hvordan grunngav wergeland sitt språksyn? Henrik Wergeland mente at norske ord og uttrykk skulle brukes innenfor det danske skriftspråket, men med varsomhet. Hvordan grunngav Wergeland sitt språksyn? Talemålssituasjonen i Norge i 1814 var slik at det var fremdeles dansk skiftspråk.

Hvorfor ønsket man å samle de to skriftspråkene til ett?

Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren, Knud Knudsen.