Hva gikk 1907 reformen ut på?

Det viktigste i 1907-reformen var at de «harde» konsonantene p, t, k ble innført i stedet for de «bløte» b, d, g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive «løp ut paa gaten efter en kake» mot tidligere «løb ud paa gaden efter en kage».

Les mer

Hvorfor kom 1938 reformen?

Rettskrivingsreforma av 1938 var ei rettskrivingsreform som kom til å representere høgdepunktet på den statlege innsatsen for å fremme ei gjensidig tilnærming mellom bokmål og nynorsk med tanke på ei framtidig samansmelting i ei samnorsk målform. Man kan også spørre hva er den viktigste forskjellen mellom reformene i 1917 og 1938? De største endringene i 1938 kom i bokmål. Et annet formål i 1938 var å skjære ned det store antallet valgfrie former fra 1917, og resultatet blei systemet med en læreboknormal som bare omfatta en del av de tillatte formene, mens alle andre fritt kan benytte seg av sideformene.

Hva er karakteristisk for 1917 reformen?

Hva er karakteristisk for 1917-reformen? 1917 Reformen hadde som hensikt å samle bokmål og nynorsk til ett ved å innføre ortofone prinsipp i begge målformene. Du kan også spørre hva betyr ordet ortografi? Ortografi betyr rettskriving eller skrivemåte og er et sett av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk.

Hvilke språkpolitiske vedtak gjorde Stortinget i 1885?

I 1885 vedtok Stortinget at "... det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog". Dette vedtaket kalles jamstillingsvedtaket og førte til at det dansk-norske skriftspråket og landsmålet til Ivar Aasen blei sidestilte skriftspråk. Ta dette i betraktning, er landsmål nynorsk? Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av 12. mai 1885. Det er basert på de moderne norske dialektene og det gamle landsmålet, i motsetning til bokmål, som ble basert på riksmål som igjen er basert på dansk.

Folk spør også hvorfor samnorsk?

Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn». Den såkalte tilnærmingspolitikken, som hadde som formål å skrittvis avskaffe forskjellene mellom bokmål og nynorsk, dominerte norsk språkpolitikk fra ca. 1917 til 1966. Deretter, hva mente arnulf Øverland om samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Dessuten, hva var jamstillingsvedtaket fra 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.