Hva er de viktigste endringene i nynorsk etter 2012 reformen?

Hovudpunkt i den nye rettskrivinga

Skiljet mellom hovudformer (læreboknormalen) og sideformer (klammeformer) i rettskrivinga er oppheva. Alle former er no jamstilte. Det er ikkje lenger noko skilje mellom kva former elevane kan bruke, og kva former som kan brukast i lærebøker for skulen og i statstenesta.

Les mer

Hvorfor ble reformen i 1938 oppfattet som radikal?

Hvorfor ble 1938 reformen oppfattet som radikal? Tanken var å forenkle rettskrivingen, men det motsatte skjedde. Den ble svært omfattende, siden det var for mange endringer. Hvem kjempet for riksmål? Artikkelstart. Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far».

Hvorfor heter det riksmål?

Den eldste og nå foreldede betydningen av riksmål er et skriftlig og muntlig standardspråk. Omkring 1920 var denne betydningen av ordet sentralt i Noregs Mållags slagord om nynorsken (landsmålet) som «einaste riksmål i landet». Angående dette, hvem fant opp riksmål? Lektoren Knud Knudsen (1812–1895) ble forkjemper for det siste alternativet og er av mange sett på som bokmålets far. Knudsen ønsket et norsk skriftspråk basert på det uformelle talemålet til de høyere klassene.

Hva betyr ordet ortografi?

Ortografi betyr rettskriving eller skrivemåte og er et sett av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk. Folk spør også hvilken reform markerer et viktig brudd med det danske skriftspråket? Reformen i 1907 førte til det endelige bruddet med dansk skriftspråk. Før reformen var det mange som mente at skriftspråket fremdeles ikke var helt norsk. Norge hadde nettopp gått ut av unionen med Sverige, og nasjonale hensyn var en viktig drivkraft bak reformen.

Hva er Språkplanlegging?

Språkplanlegging er bevisst styring av språkforholdene i et samfunn. Vanligvis brukes språkplanlegging om normering av skriftspråk og prinsippene for denne, men begrepet brukes også om valg av skriftspråk i skolen og samfunnet ellers. I Norge skjer normering av skriftspråkene nynorsk og bokmål i Språkrådet. Man kan også spørre kvifor kan vi seie at det går eit skilje i norsk språkpolitikk kring 1960? fram til 1960 var det språkstrid om hva som var norskest mellom riksmål og landsmål. Etter 1960 var det ikke så viktig, og de bestemte seg for å bli enige. De tillot flere skriftspråk.

Deretter, hvorfor kan vi si at det foregår et skille i norsk språkpolitikk rundt 1960?

Hvorfor kan vi si at det går et skille i norsk språkpolitikk omkring 1960? Hovedårsaken til dette var at riksmålet skulle fornorskes, og landsmålet skulle moderniseres, og til slutt skulle disse to skriftspråkene gå sammen til å bli samnorsk.