Hva var Knud Knudsen opptatt av?

Knud Knudsen hadde det samme målet for øyet som Ivar Aasen, nemlig et selvstendig norsk skriftspråk. Men i motsetning til Aasen ville Knudsen gå «Gradvishetens Vej, ikke Bråhastens». Han så en gradvis fornorsking av det danske skriftspråket som den beste løsninga.

Les mer

Hva ble resultatet av språkdebatten?

På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. Korleis ville Knud Knudsen fornorske dansken? Rundt 1900 fikk det navnet riksmål, og i dag kunne det heller kalles (talt) bokmål, i tråd med det offisielle navnet på det skriftspråket det svarer til. Grunnen til at Knudsen ville at skriftspråket skulle avspeile dannet dagligtale, var at han regna det som mer realistisk enn Aasens konstruerte bygdemålsstandard.

Du kan også spørre hva mente knud knudsen i språkdebatten?

Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet

Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk. Tilsvarende, hvorfor skal vi ha to skriftspråk? Å utvikle et eget norsk skriftspråk ble viktig for å skape felles, norsk identitet og selvfølelse etter at Norge ble selvstendig nasjon. Det ville være å lyve å hevde at forholdet mellom nynorsk og bokmål har vært harmonisk, men det er i hvert fall sant at vi fikk to skriftspråk – og at vi har det fremdeles.

Hvorfor regnes Knud Knudsen som Riksmålets far?

Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte «bokmålets far». Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper for fornorsking kom imidlertid først i 1907. Hva er Jamstillingsvedtaket? Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene.

Hva er Fornorskingslinja?

Forklar hva fornorskingslinja og målreisingslinja gikk ut på. - Fornorskingslinja: gikk ut på at norske og uttrykk litt etter litt skulle innføres i det danske språket. De mente at dette ville resultere i et norsk skriftspråk etter ei tid. Skulle gradvis omforme dansk til norsk. Hva mente Arnulf Øverland om samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Ta dette i betraktning, hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.