Hvorfor har vi så mange lånord fra tysk i norsk språk?

Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk.

Les mer

Du kan også spørre hva påvirker språket vårt mest?

Alder, kjønn, utdannelse, yrke, sosial bakgrunn og miljø/gruppe er sosiale faktorer som har betydning for måten vi bruker språket på. I tillegg kan vi også trekke inn kulturelle faktorer. Vi tilpasser språket avhengig av hvem vi snakker med og hva vi snakker om, fordi sosiale og kulturelle faktorer varierer. Man kan også spørre hva er spesielt med språkloven i frankrike? Språkloven fra 1994 slår fast at fransk er landets «språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame». Loven er omfattende, og innebærer blant annet at informasjon til forbrukere og arbeidskontrakter for franske arbeidstakere skal foreligge på fransk.

Også, hva er multietnolektisk stil?

I urbane strøk, der befolkningstettheten er høy, oppstår flerkulturelle miljøer. Ungdommer fra ulike land utvikler her sitt eget språk, som noen voksne ikke forstår. Vi sier da at dette talemålet har en multietnolektisk stil. I disse møtene blandes ord og uttrykk fra flere ulike språk. Hva er norsk talemål? I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen.

Man kan også spørre hva er talemål enkelt forklart?

Talemål er innen lingvistikken språk slik de brukes muntlig (ved tale). Alle språk, bortsett fra enkelte kunstspråk, har oppstått som talespråk, og det er talemålet som mennesker naturlig tilegner seg i spedbarnsfasen. Skriftspråk er derimot en menneskelig oppfinnelse og noe som må læres. Hva er standardisert talemål? Eit standardtalemål er eit overregionalt talemål som blir rekna som meir nøytralt enn andre talemålsvariantar. Som regel er standartalemålet knytt til hovudstaden i eit land, og i mange land er dette det offisielle talemålet i landet, slik som f. eks. RP i England.

Man kan også spørre hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Angående dette, hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid? Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet.

Derav, hvorfor det oppstod en språkdebatt?

Opphavet til språkdebatten på 1830-tallet

Løsrivelsen fra Danmark i 1814 var den foranliggende årsak til at man fikk en språkdebatt. Den nye unionen landet gikk inn i var løsere enn den med Danmark. Nå hadde Norge et eget parlament og en ny grunnlov. Landet opplevde en nasjonalistisk selvstendighetsreisning.