Hvor snakker folk med tjukk l?

Tjukk l er en variant av språklyden l som finnes hovedsakelig i østnorske og nordnorske dialekter. Det er en retrofleks lyd, som dannes ved at baktunga er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen.

Les mer

Følgelig, hvor bruker man tynn l?

I vanlig østlandsk har en tradisjonelt brukt apikal L, altså uttalt med tungespissen framme i ganen, i ord som «leke», «liker», «sel» og «fele». I flere dialekter i Østfold har samme L-lyd også blitt brukt etter vokalene a og å i ord som «ball» og «bål». Du kan også spørre hvordan sier man tjukk l? Tjukk l er en retrofleks, det vil si en lyd som artikuleres med tungespissen mot bakre del av tannryggen. Tjukk l uttales ved at man skyver tungespissen fort fram.

Også, hva er nektingsadverb?

Nektingsadverbet "ikkje"

Ein annan god dialektmarkør er nektingsadverbet "ikkje". Ordet vert uttalt ulikt rundt omkring i landet: Forma ikkje gjeld for heile Vestlandet og for Sørlandet utanom Kristiansand. Ikkje heiter det òg i Nord-Noreg med unntak av Finnmark. Også, hva er jamvektsloven? Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending).

Hva kjennetegner Multietnolektisk norsk?

Kan også kalles for eksempel ny norsk eller en urban, multietnolektisk talestil. Kjennetegn er blant annet stakkato uttale, å bytte om på rekkefølgen av ord i setninger og å låne ord fra store innvandrerspråk. Hva er Høytone? Tonegang og tjukk l

Det gjelder ord som sola, boka, senga og døra. Vestnorsk har i slike ord høy tone først i ordet, og tonen faller deretter mot slutten av ordet (kalt høytone-dialekter). Østnorsk har lav tone først i ordet, og tonen stiger mot slutten av ordet (kalt lavtone-dialekter).

Følgelig, kva er årsaka til at nokre dialektar har infinitivsendinger på både a og e?

2. Kva er årsaka til at nokre dialektar har infinitivsendingar på både a og e? I gamalnorsk hadde alle infinitivar endinga –a. I områda med kløyvd infintiv har endinga i dei såkalla overvektsinfintivane blitt svekka til –e, medan dei såkalla jamvektsinfintivane har behalde –a som ending. Følgelig, hva er palatalisering eksempel? Palatalisering er det at en konsonant uttales med j-farge i tillegg til sitt vanlige artikulasjonssted. Noen eksempler fra norske dialekter er mannj og kvellj for mann og kveld i trøndersk.

Hva er Tonegang?

Tonelag er en form for intonasjon (tonefall) når et ord uttales. Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel ordene vannet og vanne på norsk.