Hvor mange dialekter er det i Norge?

I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen.

Les mer

Folk spør også hva er jamvektsloven?

Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending). Ta dette i betraktning, hvor sier man jæ?

1. person, entall	I disse områdene, fylkene
jæi, je, jæ	Østlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, store deler av Telemark, Buskerud og Oppland)
I, ai, ej, æi	Nord-Trøndelag, Romsdal, deler av Sunnmøre, Oppland og Hedmark.

Hva mener vi med regionalisering når vi snakker om Talemålsutvikling?

Regionalisering. En viktig tendens vi ser i talemålsutviklingen i Norge, er regionalisering. Det vil si at talemålet innenfor et større område blir utjevnet, og da ofte i retning av områdets største by. Eksempler på slike byer som påvirker områdene rundt er Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Hvilke dialekter har vi? Inndeling

• østnorsk.
• vestnorsk.
• trøndersk.
• nordnorsk.

Folk spør også hvilket land har flest dialekter?

Papua Ny-Guinea er det landet med flest språk rundt 840. Så, hva er jamvekt eksempel? Jamvektsord er ord med kort rotstaving i norrønt, det vil si at rotstavinga hadde både kort vokal og kort konsonant. I disse orda har vokalen i den andre stavinga holdt seg. For eksempel har det norrøne verbet bera («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til bera, bær(r)a eller liknende.

Så, hvor finner man kløyvd infinitiv?

Kløyvd infinitiv er eit mønster for infinitivsformer av verb i dialekter på Austlandet, Trøndelag og delar av Sverige. Hvordan er Infinitivsendingene i norsk? Infinitivsendinger. I de østnorske og trønderske dialektene er det to infinitivsendinger, altså kan verbene ende på både -a og -e, eller endingen kan falle helt bort (apokope), det er dette som kalles for jamvekt. Vestnorsk er det kun en infinitivsending, de bruker enten -a eller -e.

Hvor i Norge har vi palatalisering?

Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk.