Hvor går grensen mellom Lofoten og Vesterålen?

Geografisk har Vesterålen en naturlig grense mot Lofoten i Vesterålsfjorden/Hadselfjorden i sør.

Les mer

Og et annet spørsmål, hva er jamvektsloven?

Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending). Dessuten, hva er jamvekt eksempel? Jamvektsord er ord med kort rotstaving i norrønt, det vil si at rotstavinga hadde både kort vokal og kort konsonant. I disse orda har vokalen i den andre stavinga holdt seg. For eksempel har det norrøne verbet bera («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til bera, bær(r)a eller liknende.

Hva er kløyvd infinitiv?

Kløyvd infinitiv er ei nemning for skiljet mellom a-infinitiv i verb som å vera, men e-infinitiv i verb som å kaste, eit skilje som er gjennomført i tradisjonelt folkemål austafjells og i Trøndelag, delvis òg i ranværingsdialekt. Det same skiljet finst i nokre svenske dialekter, mellom dei jamska. Hva kjennetegner en dialekt? En dialekt er i faglig forstand et talemål som har sin geografiske opprinnelse på ett bestemt sted og kjennetegner dette stedet. Så å si alle språk snakkes i ulike geografiske varianter, dvs. de har ulike dialekter. Ikke alle talemål regnes som dialekter, og et målføre må ikke forveksles med en målform.

Hva er talespråk?

Talespråk er den form av språket som består i muntlig tale, altså artikulerte lyder. Hvor snakker de østnorsk? Østnorsk er en gruppe av norske dialekter som omfatter dialekter på Østlandet fra Langesundsfjorden til Trøndelag. Dialektene i østnorsk er vikværsk, opplandsmål, midtøstlandsk og midlandsmål. Dialektene i resten av landet kalles vestnorsk, trøndersk og nordnorsk.

Så, hvor i norge har vi palatalisering?

Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk. Hvordan er Infinitivsendingene i norsk? Infinitivsendinger. I de østnorske og trønderske dialektene er det to infinitivsendinger, altså kan verbene ende på både -a og -e, eller endingen kan falle helt bort (apokope), det er dette som kalles for jamvekt. Vestnorsk er det kun en infinitivsending, de bruker enten -a eller -e.

Og et annet spørsmål, hvordan høres tjukk l ut?

Mange dialekter har (i midten og slutten av mange ord) såkalt tjukk l [ɽ] som på fagspråket kalles en flapp, fordi den slår (flapper) mot ganen og høres ut som en r-lyd. Den ligner på den spesielle r-lyden man har i indiske språk og i noen spanske dialekter.