Hva sier rammeplanen om flerspråklighet?

Rammeplanen (2017) legger til grunn at personalet må bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse.

Les mer

Folk spør også hvordan jobbe med språklig bevissthet?

Øvelse i språklig bevissthet (lingvistisk bevissthet) går nettopp ut på å rette barnets oppmerksomhet mot språkets formside. Barnet bør lære å korrigere seg selv, lære rim og regler, gjette gåter, se forskjell på rett/galt ord. Barnet bør på ulike måter bli bevisst på språkets formside. Dessuten, hvordan jobbe med rim? Den voksne sier at man skal gå på rimjakt ute, og gir barna i oppgave å finne ting som man kan rime med. Når barna har samlet sammen en del ting, samler man seg i en ring for å rime med dem. Det er viktig at den voksne trer støttende til slik at alle får et rim til sin ting.

Man kan også spørre hvordan jobbe med fonologisk bevissthet?

For barn som strever med fonologisk bevissthet vil det altså si lekpregede tiltak hvor man fokuserer på rim, stavelser og lyder i ord. Et alternativ til en norm er å gi fonologisk bevissthetstiltak til hele gruppen barn for eksempel tre ganger i uken over en periode. Hva betyr det at språk endrer seg? Språk er i stadig utvikling og endres over tid. Du har kanskje hørt at eldre mennesker bruker ord som du ikke forstår, selv om det var helt vanlige ord da de var unge. Unge i dag har et språk som eldre kan ha problemer med å forstå siden det inneholder nye ord som er lånt fra andre språk.

Hvilke årsaker kan du finne til at talemål endrer seg?

Årsakene til at dialektane endrar seg, er oftast å finna i den moderne samfunnsutviklinga. Særmerkt for utviklinga i det norske samfunnet etter siste verdskrigen er at det mellom anna har skjedd store forandringar i busetjingsmønsteret. Folk flyttar mykje, og mange buset seg i byar og i tettbygde strok. Hva er standardisert talemål? Normert talemål eller standardtalemål viser til talemål som er rekna som ei nøytral form av eit språk, og som er lite markert av dialekt eller sjargong. Denne språkforma kan også kallast riksmål eller målform, men desse orda har tilleggstydingar på norsk.

Og et annet spørsmål, hvordan påvirker sosialiseringen vår identitet?

Ett resultat av sosialiseringen er at vi som individer utvikler identiteten vår. Det er ikke lett å si hva ordet betyr helt nøyaktig, men vi sier her at å utvikle sin egen identitet er «å bli en helt bestemt person», en som ikke kan forveksles med noen andre: «Jeg er jeg, du er du.» Hvordan påvirker dialekt identitet? Dialekten vår fungerer såleis som identitetsmarkør. Det betyr at dialekten gir uttrykk for kven vi er, kven vi ønskjer å vere og kva gruppe vi identifiserer oss med. Slik sett er språkleg identitet ikkje berre noko individuelt, altså noko som fortel kven eg er. Eg-et høyrer til i ei gruppe, på godt og vondt.

Hvordan henger identiteten sammen med kultur?

Kulturell identitet handler om å identifisere seg med ei gruppe, men i dagens globaliserte samfunn er kultur sjelden avgrenset og enhetlig. Din kulturelle identitet handler da om at du selv føler at du tilhører ett eller flere kulturelle fellesskap som du velger å identifisere deg med.