Hvor mange utgaver har man av hvert gen?

I hvert par er ett kromosom arvet fra mor og ett fra far. Dermed inneholder DNA-et to utgaver av hvert enkelt gen, hvor hver utgave sitter på hvert sitt kromosom. For eksempel har mennesker 23 forskjellige kromosompar, altså 46 kromosomer totalt i hver celle.

Les mer

Tilsvarende, hva er forskjellen på kromosom og kromatid?

Et kromatid er en av de to kromosomhalvdelene i et duplisert kromosom. Kromatidene, som er festet sammen av sentromeren, løsgjøres under celledelingen og omdannes til to selvstendige datterkromosom. Man kan også spørre hva kalles de to kjønnskromosomene? Forskjellen på de to er at i det ene systemet er det hannen som har to ulike kjønnskromosomer (X-kromosom og Y-kromosom), mens i det andre systemet er det hunnen som har to ulike kjønnskromosomer (ZW). Det kjønnet som har to ulike kjønnskromosomer kalles det heterogametiske kjønn.

Du kan også spørre hva er sammenhengen mellom gen og kromosom?

Gener går i arv fra én generasjon til den neste, og kalles derfor også arveanlegg. Gener består av DNA og er plassert på kromosomer inne i cellen. Hvert gen har sin avgrensede plass på DNA-tråden, og plassen kalles et lokus. Og et annet spørsmål, kan arveanlegg være? Gener – også kalt arveanlegg – er avgrensede områder på DNA-molekylet som har en bestemt oppgave i en organisme. Genene inneholder oppskrifter for ulike produkter som gir oss de egenskapene vi har. Vi sier gjerne at gener koder for egenskaper. Se også genetisk kode.

Folk spør også hva er et kromosom?

Kromosomene i et par er homologe, det vil si at de bærer gener for de samme egenskapene og har samme struktur, slik at gener som hører sammen, inntar samme plass (locus) på de to kromosomene. Gener som tilhører samme locus, kalles allele gener eller bare alleler. I locus på ett kromosom kan bare ett allel finnes. Hva er en stamcelle? Stamcelle er en celle som kan gjennomgå selvfornyende celledeling og gi opphav til spesialiserte celler, som for eksempel en muskelcelle eller en blodcelle. Ved selvfornyende mener man at ved celledeling blir minst en av dattercellene en stamcelle, mens den andre kan bli til en spesialisert celle eller en stamcelle.

Hva er et RNA molekyl?

RNA: RNA, ribonukleinsyre, er sammensatt av de fire ulike basene A, U, C og G samt en fosfatgruppe og et sukkermolekyl (ribose). RNA-molekylet består altså av omtrent de samme byggesteinene som DNA-molekylet. Forskjellen er at RNA-molekylet i stedet for basen T, har basen U og sukkeret ribose i stedet for deoksyribose. Følgelig, hvor ofte deler celler seg? De deler seg typisk 1–2 ganger i året, men hvis det kommer en skade på leveren, kan de dele seg mye oftere, sier Villadsen. Den siste typen er de statiske cellene, som nesten aldri fornyer seg.

Kan alle celler dele seg?

For eksempel har mennesker omtrent 220 ulike celletyper i kroppen. Nesten alle celler inneholder arvemateriale som forteller hva cellen skal gjøre. Alle celler kan dele seg ved hjelp av celledeling og på denne måten videreføres arvematerialet til neste generasjon celler.