Hva er kommunikativ kompetanse?

Kommunikativ kompetanse handler om å kjenne til regler for språkbruk og oppførsel i ulike situasjoner, for eksempel når vi skal hilse på noen.

Les mer

Hvordan har det norske språket forandret seg?

Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket urnordisk som ble brukt i perioden 200 til 500. Skriftlige kilder av urnordisk finner vi i runeinskripsjoner. Urnordisk må ha vært gjensidig forståelig med de vestgermanske språkene, som blant annet engelsk, tysk og nederlandsk har utviklet seg fra. I forhold til dette, hva er et målmerke i dialekt sammenheng? Et målmerke er et språklig trekk som særmerker en dialekt. Dialektforskerne bruker slike felles kjennemerker for å dele inn de norske dialektene i grupper.

Hvilke faktorer i samfunnet påvirker språkutviklingen?

Alder, kjønn, utdannelse, yrke, sosial bakgrunn og miljø/gruppe er sosiale faktorer som har betydning for måten vi bruker språket på. I tillegg kan vi også trekke inn kulturelle faktorer. Vi tilpasser språket avhengig av hvem vi snakker med og hva vi snakker om, fordi sosiale og kulturelle faktorer varierer. Man kan også spørre hva har påvirket det norske språket? Det norske språket har blitt påvirket av engelsk i over 1000 år. Mange lånord er hentet fra det britiske øyriket eller det store nedslagsfeltet for det engelske språket. De siste tiårene har vi imidlertid sett en ny utvikling.

Ta dette i betraktning, hvilke årsaker kan du finne til at talemål endrer seg?

Årsakene til at dialektane endrar seg, er oftast å finna i den moderne samfunnsutviklinga. Særmerkt for utviklinga i det norske samfunnet etter siste verdskrigen er at det mellom anna har skjedd store forandringar i busetjingsmønsteret. Folk flyttar mykje, og mange buset seg i byar og i tettbygde strok. Hva er standardisert talemål? Normert talemål eller standardtalemål viser til talemål som er rekna som ei nøytral form av eit språk, og som er lite markert av dialekt eller sjargong. Denne språkforma kan også kallast riksmål eller målform, men desse orda har tilleggstydingar på norsk.

Angående dette, hva skaper endring i talemålet?

Påvirkning utenfra. De siste 50 åra har vi fått nye minoritetsgrupper i landet vårt, spesielt i Oslo-området. Dette har ført til at nye etnolekter har oppstått, og at det norske talemålet har fått en del nye ord. For eksempel er ord som hijab og kebab blitt en del av dagligtalen vår. Hvordan påvirker sosialiseringen vår identitet? Ett resultat av sosialiseringen er at vi som individer utvikler identiteten vår. Det er ikke lett å si hva ordet betyr helt nøyaktig, men vi sier her at å utvikle sin egen identitet er «å bli en helt bestemt person», en som ikke kan forveksles med noen andre: «Jeg er jeg, du er du.»

Hvordan påvirker dialekt identitet?

Dialekten vår fungerer såleis som identitetsmarkør. Det betyr at dialekten gir uttrykk for kven vi er, kven vi ønskjer å vere og kva gruppe vi identifiserer oss med. Slik sett er språkleg identitet ikkje berre noko individuelt, altså noko som fortel kven eg er. Eg-et høyrer til i ei gruppe, på godt og vondt.