Hva mente Knud Knudsen om språket?
Han var purist og sterkt imot en ukritisk bruk av fremmedord i norsk. Han mente fremmedorda gjorde det vanskeligere for folk å skaffe seg kunnskap. Aller helst burde vi bruke norske avløserord, mente han, men der det var naturlig å bruke fremmedord eller lånord, måtte de ha en norsk skrivemåte.
Hvordan fornorsket Knud Knudsen?
Han ønsket å gradvis fornorske det dansk-norske språket til et eget norsk språk, basert på byfolkets og middelklassens dagligtale, og gav ut en tospråklig ordbok Unorsk og norsk i 1881. Knudsens øvrige arbeide har bidratt til den målformen som ble kalt riksmål. Man kan også spørre hva er fornorskingslinja? Forklar hva fornorskingslinja og målreisingslinja gikk ut på. - Fornorskingslinja: gikk ut på at norske og uttrykk litt etter litt skulle innføres i det danske språket. De mente at dette ville resultere i et norsk skriftspråk etter ei tid. Skulle gradvis omforme dansk til norsk.
I forhold til dette, hva ble resultatet av språkdebatten?
På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. Hva er norsk Folkemål? Folkemål er i norsk språkdebatt og språknormering et begrep som dels er brukt om den enkelte dialekt (slik også svensk folkmål, dansk folkemål), dels om talemålet hos «de brede lag» av folket sett under ett.
I forhold til dette, hva er det ortofone prinsipp?
Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk. En bokstav i skriftspråket skal representere ett fonem i talespråket. En motsatt normeringsmåte er etymologisk skriftspråksnormering. Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske det danske skriftspråket? Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt.
Følgelig, hvem snakket dannet dagligtale?
De gradvise reformene av skriftspråket i Norge, gjennomført ved rettskrivningsendringer i 1907 og 1917, til det som nå kalles bokmål eller riksmål, var basert på den «dannede dagligtale» slik Knud Knudsen hadde foreslått. Hva var Jamstillingsvedtaket fra 1885? Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.
Hvem ville fornorske dansken?
Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far».
Similar articles
- Hva var hovedpunktene i Knud Knudsen sitt språkprogram?
- Hvorfor ville Knud Knudsen ha bokmål?
- Hva er det vanskeligste språket å lære seg?
- Hvilke argumenter brukte Knud Knudsen?
- Hvordan har det norske språket forandret seg?
- Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske dansken?
- Hva er det vanskeligste språket å lære?
- Hvilke språk påvirker det norske språket mest?
- Hva truer det norske språket?
- Hvorfor døde det norrøne språket ut i Norge?