Hva mente PA Munch om skriftspråket?

På 1850-tallet gikk han i rette med Knud Knudsen da denne på ny fremsatte forslag om fornorsking av skriftspråket. Munch mente at det gjeldende skriftspråket i Norge var dansk, bare talespråket var egentlig norsk. Knudsens forslag ville bare føre til at skriftspråket ble et «kunstspråk».

Les mer

Hva sto PA Munch for i språkdebatten?

Den endelege overgangen til dansk kom brått, men var lenge førebudd. Munch visste at det i talemålet åt allmugen endå var minningar av det gamle norske målet, jamvel om dei grammatiske særdraga var borte. Han meinte at folk var så vane med dansk at berre tvang kunne få dei til å godta eit anna skriftspråk. Dessuten, hva var pa munch kjent for? Peter Andreas Munch var en norsk historiker, språkforsker og geograf. Han var, sammen med Rudolf Keyser, blant grunnleggerne av historiefaget i Norge. Munchs hovedverk var Det norske Folks Historie, Norges historie frem til 1397.

Du kan også spørre hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Hva er grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge? Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren, Knud Knudsen.

Så, hvordan har det norske språket forandret seg?

Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket urnordisk som ble brukt i perioden 200 til 500. Skriftlige kilder av urnordisk finner vi i runeinskripsjoner. Urnordisk må ha vært gjensidig forståelig med de vestgermanske språkene, som blant annet engelsk, tysk og nederlandsk har utviklet seg fra. Hva handler språkdebatten om? Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter.

Hva var bakgrunnen for at Ivar Aasen ønsket et nytt språk?

Det var viktig for Aasen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Aasen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Aasen at skriftspråket skulle likne talemålet. Hvorfor var det et pedagogisk problem at dansk var det offisielle skriftspråket i Norge? En nøkkel for å utjevne disse forskjellene var en bedre skole. Mange barn lærte nemlig aldri å skrive eller lese - de fikk få timer på skolebenken, og når de først var der, opplevde de at bokstavene og språket i lærebøkene var fjernt for dem. At man i Norge skreiv dansk, var derfor et stort pedagogisk problem.

Også, hva var jamstillingsvedtaket fra 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.