Hvilke tre veivalg var aktuelle når det gjaldt skriftspråket?
Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt.
Også, hva mente knud knudsen om språkdebatten?
Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet
Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk. Og et annet spørsmål, hva mener vi med språkpolitikk? Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon eller en annen virksomhet. Språkpolitikk omfatter i videre forstand også de bevisste retningslinjer og politikk for språkbruken i for eksempel en skrevet tekst.
Og et annet spørsmål, hva skjedde med språket etter 1814?
Etter 1814 ble dette danske språket gjenstand for en tiltagende fornorsking, både i skrift og tale. Den fremste forkjemperen for denne utviklingen, Knud Knudsen, kalte det «det dansk-norske målstræv». Hva skjedde med samnorsk? «Samnorsk» blir også brukt nedsettende om det radikale bokmålet som ble innført ved rettskrivningsreformen av 1938, og da særlig den nynorsknære varianten som preget skolens lærebøker i 1940- og 50-årene. Samnorsken ble offisielt oppgitt i 2002, da Odelstinget vedtok å oppheve paragraf 1b i Lov om Norsk språkråd.
Tilsvarende, hvorfor burde vi beholde dansken?
- Det ville bevare det kulturelle fellesskapet med danskene, som hadde en mye rikere kultur enn Norge, og som vi i større grad kunne ta del av om vi pratet samme språk. Ved å bevare skriftspråket, ville vi kunne lese felles litteratur. Angående dette, hvilke argumenter brukte knud knudsen? Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt.
Angående dette, hva gjorde knud knudsen for å fornorske dansk skriftspråk?
Fornorskingslinja. Knud Knudsen hadde det samme målet for øyet som Ivar Aasen, nemlig et selvstendig norsk skriftspråk. Men i motsetning til Aasen ville Knudsen gå «Gradvishetens Vej, ikke Bråhastens». Han så en gradvis fornorsking av det danske skriftspråket som den beste løsninga. Hva er Fornorskingslinja? Forklar hva fornorskingslinja og målreisingslinja gikk ut på. - Fornorskingslinja: gikk ut på at norske og uttrykk litt etter litt skulle innføres i det danske språket. De mente at dette ville resultere i et norsk skriftspråk etter ei tid. Skulle gradvis omforme dansk til norsk.
Dessuten, hva menes med avløserord?
Et avløserord er: Et hjemlig ord/uttrykk som i allmennspråket benyttes med samme betydning som og i stedet for et importord. Med ”importord” menes her et ord fra et fremmed språk – i dag først og fremst engelsk – som er tatt i bruk i morsmålet med ingen eller liten tilpasning av skrivemåte og uttale.
Similar articles
- Hvilke språk snakker man i Norge?
- Hvilke språkpolitiske vedtak gjorde Stortinget i 1885 og 1929?
- Hvilke argumenter brukte Knud Knudsen?
- Hvilke AirPods er støydempende?
- Hvilke ørepropper skal jeg vælge?
- Hvilke smartklokker har eSIM?
- Hvilke Kryptovaluta bør man investere i 2022?
- Hvilke land er Coop?
- Hvilke droner er C merket?
- Hvilke kommuner hører til Innlandet?