Hva ble resultatet av språkdebatten?

På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt.

Les mer

Hva gjorde Knud Knudsen for å fornorske dansk skriftspråk?

I første omgang ville han ta utgangspunkt i den såkalla danna daglegtalen og bruke denne talemålsvarianten som rettesnor for fornorskinga av skriftspråket. Knudsen karakteriserte danna daglegtale som «den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund». Dette var talemålet til borgarskapen i byane rundt om i landet. Hva var målet til Knud Knudsen? Knudsen og Aasen – felles målsetting

Knud Knudsen hadde det samme nasjonale målet for øyet som Ivar Aasen, nemlig et selvstendig norsk skriftspråk. Begge hadde også pedagogiske argumenter for arbeidene sine. De så nemlig at elevene strevde fælt med det danske skriftspråket.

Så, hvorfor ville knud knudsen ha bokmål?

Rundt 1900 fikk det navnet riksmål, og i dag kunne det heller kalles (talt) bokmål, i tråd med det offisielle navnet på det skriftspråket det svarer til. Grunnen til at Knudsen ville at skriftspråket skulle avspeile dannet dagligtale, var at han regna det som mer realistisk enn Aasens konstruerte bygdemålsstandard. Man kan også spørre hva gjorde knud knudsen for å lage bokmål? Han ønsket å gradvis fornorske det dansk-norske språket til et eget norsk språk, basert på byfolkets og middelklassens dagligtale, og gav ut en tospråklig ordbok Unorsk og norsk i 1881. Knudsens øvrige arbeide har bidratt til den målformen som ble kalt riksmål.

Hva mente PA Munch?

På 1850-tallet gikk han i rette med Knud Knudsen da denne på ny fremsatte forslag om fornorsking av skriftspråket. Munch mente at det gjeldende skriftspråket i Norge var dansk, bare talespråket var egentlig norsk. Knudsens forslag ville bare føre til at skriftspråket ble et «kunstspråk». Hvem snakket dannet dagligtale? De gradvise reformene av skriftspråket i Norge, gjennomført ved rettskrivningsendringer i 1907 og 1917, til det som nå kalles bokmål eller riksmål, var basert på den «dannede dagligtale» slik Knud Knudsen hadde foreslått.

Hva skjer med talemålet i Mellomnorsk tid?

Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet. Angående dette, hva gjorde henrik wergeland for å fornorske norsken? Wergelands hovudsynspunkt og hovudmålsetjing var at det sjølvstendige Noreg måtte få eit norsk språk, åtskilt frå det danske. Det skulle skje med ei fornorsking av ordtilfanget som gradvis – og i full fridom – skulle føre språket i Noreg over i eit nytt spor.

Hva er Ortofon språk?

Ortofon rettskriving, en rettskriving som går lengst mulig i å tillempe skriftspråk til talespråk, altså at skrift og tale er så likt som mulig. Finsk er et eksempel på et språk med en utpreget ortofon rettskrivning.