Hvor i Norge brukes apokope?

I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope: Trøndelag og Nordland. I Nordland er apokopen på sitt sterkeste, hvor så godt som alle trykksvake e-er er forsvunnet. I Trøndelag er det ikke apokope i såkalte jamvektsord.

Les mer

Så, hvem har apokope?

Kløyvd infinitiv med apokope

For eksempel å vårrå, å såvvå. Dette finner vi i Nordmøre, Trøndelag og helt sør i Nordland. Deretter, er det apokope i trøndersk? Trøndersk har jamvektsystemet, som dei austnorske måla. Dialektane i Trøndelag skil seg likevel frå dei austnorske ved at dei norrøne langstavingsorda har apokope og ikkje e-ending.

Hva kjennetegner Multietnolektisk norsk?

Kan også kalles for eksempel ny norsk eller en urban, multietnolektisk talestil. Kjennetegn er blant annet stakkato uttale, å bytte om på rekkefølgen av ord i setninger og å låne ord fra store innvandrerspråk. Folk spør også har molde apokope? Nordmørsk høyrer med til Møre og Romsdal fylke, men går språkleg saman med trøndersk og har austnorske, delvis trønderske målmerke. Nordmørsk har kløyvd infinitiv. Det heiter her å værra og å kåmma, men å kast og å skriv (apokope).

I forhold til dette, hvor i norge er det bløte konsonanter?

Nord på Vestlandet bruker de fleste rulle-r, men sør i landet bruker de skarre-r. Sør på Vestlandet har de myke, eller bløte, konsonanter. Hva er et Målmerke? Et målmerke er et språklig trekk som særmerker en dialekt. Dialektforskerne bruker slike felles kjennemerker for å dele inn de norske dialektene i grupper. Det er vanlig med en firedeling av de norske dialektene: østnorsk.

Hvor bruker man skarre ri Norge?

Skarring er det å uttale en r-lyd ved at baktungen heves mot drøvelen. I Norge er skarring vanlig på Sørlandet og Sørvestlandet, og de siste årtiene har uttalen også bredt seg nordover på Vestlandet. Har Bergen apokope? Vestlandske dialekter har enten -a eller -e i infinitiv, men aldri kløyvd infinitiv. Nordnorsk har stort sett apokope, det vil si ingen ending i infinitiv.

Hvor har man tjukk l?

Tjukk l er en språklyd som finnes i en rekke norske dialekter på Østlandet, i Romsdal og på Nordmøre, i Trøndelag, på Helgeland opp til Nord-Salten og enkelte andre steder. Den regnes som et av hovedskillene mellom øst- og vestnorske dialekter.