Hvor sier man jæ?

Nordnorsk I Nord-Norge sier de fleste e, eg, æ eller æg. Mange sier "ikkje", men i byene og i Finnmark sier de fleste "ikke". Helt i sør har mange tjukk l (pLomme), men ellers har de tynn (plomme). I Nord-Norge bruker de rulle-r.

Les mer

I forhold til dette, hva kjennetegner moldedialekten?

Bydialekten har klare og sterke diftongar (tvilydar) der bygdemåla har monoftongisering av ei-lyden i ord som heil og veit og skeiv. Som all romsdalsdialekt høyrer moldedialekten i hovudsak til vestnorske målføre, nærmare bestemt dei nordlege e-måla. Kva er Målmerke? Et målmerke er et språklig trekk som særmerker en dialekt. Dialektforskerne bruker slike felles kjennemerker for å dele inn de norske dialektene i grupper.

Hva kjennetegner trøndersk dialekt?

Trøndersk tilhører den østnorske dialektgruppen. Noen fellestrekk med andre østnorske dialekter er jamning, lavtone-setningsmelodi og retroflekse konsonanter. Andre trekk som palatalisering og apokope er felles med nordnorsk. Den svenske nabodialekten jemtsk er også nært beslektet med trøndersk. Ta dette i betraktning, hvor i norge har vi palatalisering? Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk.

Også, hvor i norge finner vi palatalisering?

Palatalisering finnes på norsk blant annet i trøndersk og nordnorsk. I russisk og irsk har de fleste konsonanter en vanlig og en palatalisert form. Og et annet spørsmål, hvilke målmerker har molde? Nordmørsk, sunnmørsk og romsdalsk er døme på dialektar i Møre og Romsdal. Nordmørsk høyrer med til Møre og Romsdal fylke, men går språkleg saman med trøndersk og har austnorske, delvis trønderske målmerke. Nordmørsk har kløyvd infinitiv. Det heiter her å værra og å kåmma, men å kast og å skriv (apokope).

I forhold til dette, har molde dialekt apokope?

Dialekten har mykje felles med trøndsk, nordaustlandsk og sørleg nordnorsk i fonologiske trekk, slik som tjukk l (berre av historisk l) og apokope av fleirstavingsendingar (hęstaņņ, skåłiņņ); og dessutan i morfologiske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord (fíre tause, fęmm víso). Hvorfor sier moldensere i? Dialekten som vokste fram

Moldedialekten er et bymål som har vokst fram på romsdalsk grunn. Det betyr at mesteparten av det språklige grunnstoffet i dialekten, kommer fra romsdalske bygdemål.

Ta dette i betraktning, hva kjennetegner en dialekt?

En dialekt er i faglig forstand et talemål som har sin geografiske opprinnelse på ett bestemt sted og kjennetegner dette stedet. Så å si alle språk snakkes i ulike geografiske varianter, dvs. de har ulike dialekter. Ikke alle talemål regnes som dialekter, og et målføre må ikke forveksles med en målform.