Hvilke språkpolitiske vedtak kom 1878 og 1885?

- 1878: Stortingsvedtak der elever kunne bruke sin egen dialekt i skolen. - 1885: JAMSTILLINGSVEDTAKET. - 1887: Kirke- og undervisningsdepartementet at skoleelever heretter skulle bruke formene i "den dannede dagligtalen" når de leste opp tekster på dansk. - 1901: Landsmålet sin første offisielle rettskriving.

Les mer

Hvilken rolle spilte nasjonalromantikken i språkdebatten på 1800 tallet?

For at et samfunn skulle bli bedre og kunne utvikle seg, var det viktig at folket fikk utdanning og opplysning. Et annet motiv for Aasen var mer tuftet på tanker fra nasjonalromantikken: nemlig at en selvstendig nasjon måtte ha sitt eget språk, et språk som er typisk for den nasjonale folkeånden. Hva skjedde i 1885 Norge? Da vedtaket om jamstilling ble fattet i 1885, var det 78 stortingsrepresentanter som stemte for, alle fra Venstre, og 31 som stemte mot, alle så nær som to fra Høyre. 135 år etter jamstillingsvedtaket har over en halv million nordmenn nynorsk som førstespråk.

Hva var jamstillingsvedtaket 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Hva ble resultatet av språkdebatten? På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt.

Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Hvorfor spilte romantikken en viktig rolle for utviklingen av et norsk skriftspråk? Romantikkens syn på språk og nasjonal identitet

Disse idéene gikk ut på at enhver nasjon har en egenart – en identitet som binder innbyggerne sammen til ett folk. Limet i den forbindelsen var folkespråket. Derfor spilte det norske talespråket – særlig bygdedialektene – en sentral rolle i arbeidet med et norsk språk.

Folk spør også hva skjedde med samnorsk?

«Samnorsk» blir også brukt nedsettende om det radikale bokmålet som ble innført ved rettskrivningsreformen av 1938, og da særlig den nynorsknære varianten som preget skolens lærebøker i 1940- og 50-årene. Samnorsken ble offisielt oppgitt i 2002, da Odelstinget vedtok å oppheve paragraf 1b i Lov om Norsk språkråd. Så, hva skjedde med språket etter 1814? Etter 1814 ble dette danske språket gjenstand for en tiltagende fornorsking, både i skrift og tale. Den fremste forkjemperen for denne utviklingen, Knud Knudsen, kalte det «det dansk-norske målstræv».

Tilsvarende, hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.