Hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer?

Status er en faktor som kan påvirke kommunikasjonen mellom oss. Det påvirker både hvordan vi bruker språket, gjennom sosiolekter, og hva slags holdninger vi har til den vi kommuniserer med. Det å ha høy status øker troverdigheten til den som kommuniserer, og det motsatte skjer ved lav status.

Les mer

Hvordan kommuniserer vi på sosiale medier?

Her kan de for eksempel dele informasjon, utveksle erfaringer, diskutere, legge ut bilder og videoer, og spille spill. Språket i sosiale medier er gjerne metaforisk. På Facebook har du mange ”venner”, men ”venner” på Facebook er ikke det samme som venner i det virkelige livet. Folk spør også hvordan kan språk være diskriminerende? Språk kan derfor være diskriminerende dersom man ordlegger seg slik at noen blir behandlet på en dårligere måte enn andre kun på grunn av hvem man er, eller hvordan man ser ut.

Også, hvordan språk påvirker oss?

Det vil si at måten vi bruker språket på, signaliserer både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med. Språket får større betydning som identitetsmarkør når andre kjennetegn på at vi tilhører en bestemt kultur, blir borte. Hvordan ord påvirker oss? Eksperimenter har vist at ulike ord forårsaker forandringer i hjernen vår. Destruktive ord øker produksjonen av stresshormoner. Ord som bygger deg opp, på den andre siden, fremmer frigivelsen av hormoner som får oss til å føle oss bedre.

Hvor i Norge sier man i?

1. person, entall	I disse områdene, fylkene
I, ai, ej, æi	Nord-Trøndelag, Romsdal, deler av Sunnmøre, Oppland og Hedmark.
æ(g), e(g)	I største delen av landet: Sørlandet, store deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

I forhold til dette, hvor sier man æ? Nordnorsk I Nord-Norge sier de fleste e, eg, æ eller æg. Mange sier "ikkje", men i byene og i Finnmark sier de fleste "ikke". Helt i sør har mange tjukk l (pLomme), men ellers har de tynn (plomme).

Hva kjennetegner en dialekt?

En dialekt er i faglig forstand et talemål som har sin geografiske opprinnelse på ett bestemt sted og kjennetegner dette stedet. Så å si alle språk snakkes i ulike geografiske varianter, dvs. de har ulike dialekter. Ikke alle talemål regnes som dialekter, og et målføre må ikke forveksles med en målform. Dessuten, hvordan har det norske språket endret seg? For språket vårt blir påvirket og forandret hele tiden, ikke minst på grunn av den store flommen av mennesker som strømmer til landet vårt fra alle verdens grenser. De er med på å globalisere det norske språket. I arbeidslivet blir flere og flere mennesker en del av globaliseringen til det norske språket.

Så, hva er en multietnolekt?

Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket.