Hvordan Grunngav Wergeland sitt språksyn?
Henrik Wergeland mente at norske ord og uttrykk skulle brukes innenfor det danske skriftspråket, men med varsomhet. Hvordan grunngav Wergeland sitt språksyn? Talemålssituasjonen i Norge i 1814 var slik at det var fremdeles dansk skiftspråk.
Følgelig, hva mente knud knudsen i språkdebatten?
Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet
Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk. Man kan også spørre er nederlandsk likt norsk? Nederlandsk ligner på norsk på mange måter og ordene er ganske like. Hvis vi bare ser på selve språket, som ord og grammatikk, er tysk lettere å lære enn engelsk. Men engelsk har blitt lettere for oss, fordi vi er så vant til å høre språket på tv, film og internett.
Hva er det letteste språket å lære?
Det letteste språket å lære er Mandarin, fordi det er så lett å uttale og regelmessig. I forhold til dette, er nederlandsk og tysk likt? Nederlandsk er grammatisk på mange måtar liknande tysk, men er svært forskjellig i uttale. Ein som kjenner det eine språket, kan med noko trening forstå det andre brukeleg.
Hva var den dannede dagligtale?
Dannet dagligtale betegner på norsk en dialekt- og sosiolektfri uttale av et landsomfattende mål, gjerne i overregionale media. Hvilket politisk parti støttet riksmål? Tidlig 1900-tallet
Den offisielle norske språkpolitikken utover 1900-tallet, styrt av Venstre og etterhvert overtatt av Arbeiderpartiet, var et forsøk på å smelte sammen riksmålet og landsmålet (i 1929 forandret til henholdsvis bokmål og nynorsk) til ett skriftspråk – samnorsk.
Hvilke virkemidler ble tatt i bruk i 1938 reformen for å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre?
Hvilke virkemidler ble tatt i bruk i 1938 reformen for å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre? Bløte konsonanter ble harde, en god del ord ble fornorsket, og diftonger ble innført. I forhold til dette, hvorfor ønsket arbeiderpartiet samnorsk? Drømmen om et samnorsk språk
Egentlig ønsket alle at Norge på sikt skulle ha kun ett norsk skriftspråk. I første halvdel av 1900-tallet handlet derfor språkpolitikken i Norge om hvordan en kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre.
Man kan også spørre hvorfor var det motstand mot samnorsk?
Det største problemet med samnorsken var at den påbød ordformer som ikke har litterær tradisjon. Språklige endringer kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige utviklingsgang. 1917-reformen kom for tidlig, bare ti år etter den forrige.