Hva var argumentene til Ivar Aasen?

Det var viktig for Aasen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Aasen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Aasen at skriftspråket skulle likne talemålet.

Les mer

Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Når ble landsmålet tatt i bruk som skriftspråk? Alt frå slutten av 1850-åra byrja andre å ta skriftspråket i bruk. Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget.

Også, når kom skriftspråket til norge?

Det eneste norske skriftspråket på den tida var dansk. Det er riktig at både bokmål og nynorsk (skriftspråkene) oppsto etter 1525, men det er altfor vagt. Jobben med å modifisere dansk til bokmål foregikk omtrent samtidig med at Aasen laga Landsmål. Det kan nok tallfestes til etter 1850, som vil være mye mer presist. Hvor samlet Ivar Aasen dialekter? Det var ikkje berre språk og språkvitskap som opptok Aasen i unge år. Han var også ein svært habil botanikar. Sommaren 1841 drog han til Bergen med ei plantesamling i fire store pakkar, ei samling av ord og ordformer og ein grammatikk over heimemålet sitt, kalla Den søndmørske Dialekt.

Tilsvarende, hva var jamstillingsvedtaket fra 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Også, hva er målparagrafen? Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.

Hva er Jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene. Følgelig, kva for språkpolitiske vedtak gjorde stortinget i 1885 og 1929? Aksjonen nådde inn i Stortinget då 41 stortingsmenn i februar 1885 gjorde framlegg om at landsmålet måtte få «full Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet». Vedtaket kom etter det som truleg er den mest omfattande språkdebatten i Stortinget nokon gong. Den store prinsippdebatten kom 29.

Og et annet spørsmål, når kom landsmål?

Gjennom arbeidet til Ivar Aasen blei norsk til eit skriftspråk att på 1800-talet, under namnet Landsmaal (det vil seie målet for heile landet), frå 1917 skrive landsmål, og sidan 1929 kalla nynorsk (i motsetnad til gamalnorsk).