Hvordan ble landsmålet laget?

I 1929 kom spørsmålet om namna på dei to norske målformene opp i Stortinget i samband med endringar i lærarskulelova. Målrørsla gjekk inn for «norsk» og «dansk», eventuelt «dansk-norsk» eller «norsk-dansk». Riksmålsfolk gjekk inn for «landsmål» og «riksmål». Stortinget valde nemningane «nynorsk» og «bokmål».

Les mer

Man kan også spørre er det noen som snakker bokmål?

Det er vanskelig å skille dette språket fra språk i høyere samfunnslag i andre byer på Sør-Østlandet, så det går gjerne under navnet «standard østnorsk» eller «dannet østnorsk». Nå finnes det ikke noe offisielt (talt) standardspråk i Norge, og mange språkforskere mener at ingen strengt tatt snakker bokmål. Hva er grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge? Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren, Knud Knudsen.

I forhold til dette, hvem snakker norsk?

Artikkelstart. Norsk er det språket som snakkes og skrives i Norge. Det er et nordgermansk språk som sammen med de nært beslektede språkene dansk og svensk utgjør den skandinaviske språkgruppen. Historisk nært beslektede, men i dag relativt fjerntstående nordgermanske språk er islandsk og færøysk. Også, hvor mange konsonanter har norsk? Den norske j-en uttales i mange varianter av norsk akkurat som en kort i, som er en vokal. Men likevel regnes den for en konsonant (eller i noen tilfeller for en halvvokal), siden den ikke er stavingsbærende. Ubykhisk, som døde ut i 1992, hadde 2 eller 3 vokaler og 84 konsonanter.

Deretter, hva er høytone?

Tonegang og tjukk l

Det gjelder ord som sola, boka, senga og døra. Vestnorsk har i slike ord høy tone først i ordet, og tonen faller deretter mot slutten av ordet (kalt høytone-dialekter). Østnorsk har lav tone først i ordet, og tonen stiger mot slutten av ordet (kalt lavtone-dialekter). Hvor er det palatalisering? Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk.

Hvor mange tonem har vi på norsk?

I språkvitenskapen snakker vi om tonelag eller tonem. Vi skjelner mellom tonem/tonelag 1 i sola, men tonem/tonelag 2 i Sola. Hva er enstavelsesord? Enstavelsesord og korte tostavelsesord deler vi ikke. Eksempler: hatt (enstavelsesord) vite (kort tostavelsesord)

Er det godt samsvar mellom tale og skrift i svensk?

Skriftspråket bygger i stor grad på det samme talemålet, slik at det er stort samsvar mellom standardsvensk uttale og skriftpråket.