Hvem kjempet for riksmål?

Knud Knudsen er kjent for arbeidet sitt med å fornorske det danske skriftspråket.

Les mer

Du kan også spørre hva gikk språkstriden i norge ut på?

Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etter hvert landsmålet på den andre. Hva er norsk Folkemål? Folkemål er i norsk språkdebatt og språknormering et begrep som dels er brukt om den enkelte dialekt (slik også svensk folkmål, dansk folkemål), dels om talemålet hos «de brede lag» av folket sett under ett.

Du kan også spørre hvordan snakket folk på 1800-tallet?

På begynnelsen av 1800-tallet var talespråket i Norge dansk. Samtidig varierte talespråket i de ulike samfunnsklassene. Overklassen i byene utgjorde omtrent 20 prosent av befolkningen, og disse snakket hovedsakelig dansk, eller dansk med norsk uttale i formelle situasjoner. Angående dette, hvordan ble riksmålet til? Moderne riksmål oppstod i konkurranse til den samnorskpregede bokmålsnormeringen i første halvdel av 1900-tallet som følge av den norske språkstriden, og baserer seg på 1907-reformen av bokmålet, den gang kalt riksmål, og på deler av 1917-reformen.

Hvem ville ha riksmål?

Læreren Knud Knudsen var fra Sørlandet og regnes som «far til riksmålet og bestefar til bokmålet» (Einar Lundeby). Han var den viktigste representanten og utvikleren av den linjen som ville ha gradvis fornorsking bygd på den dannede dagligtale. Følgelig, hva mente arnulf Øverland om samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Man kan også spørre hva ble resultatet av språkdebatten?

På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. Følgelig, hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie? I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det.

Derav, hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.