Når ble landsmålet tatt i bruk som skriftspråk?
Alt frå slutten av 1850-åra byrja andre å ta skriftspråket i bruk. Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget.
Så, hvordan ble landsmål til?
I 1929 kom spørsmålet om namna på dei to norske målformene opp i Stortinget i samband med endringar i lærarskulelova. Målrørsla gjekk inn for «norsk» og «dansk», eventuelt «dansk-norsk» eller «norsk-dansk». Riksmålsfolk gjekk inn for «landsmål» og «riksmål». Stortinget valde nemningane «nynorsk» og «bokmål». Ta dette i betraktning, kan det norske språket dø ut? Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk vil ikke dø alene. Det kan derfor være nyttig å se på situasjonen for andre språk. De fleste eksperter regner med at over halvparten av de mer enn 6000 språk vi kjenner i dag, vil forsvinne i løpet av vårt århundre.
Du kan også spørre hvordan er det norske språket i dag?
Det norske språket har blitt påvirket av engelsk i over 1000 år. Mange lånord er hentet fra det britiske øyriket eller det store nedslagsfeltet for det engelske språket. De siste tiårene har vi imidlertid sett en ny utvikling. Angående dette, hvorfor bør vi bevare det norske språket? Språket gir oss som befolkning et eget særpreg og identitet. Siden vi er en liten nasjon, kan man også anta at språket er viktigere for oss som nasjonalt symbol, enn for stormaktene som snakker verdensspråk. Vårt eget «lille språk» er samlende, og språket er også en viktig del av vår kultur og kulturarv.
Derav, hvor kommer norske ord fra?
Norsk har en stor andel lånord, hvorav størsteparten er hentet fra nedertysk. I senmiddelalderen skjedde en voldsom import av nedertyske ord i det skandinaviske ordforrådet, som endret de skandinaviske språkene dramatisk i forhold til slik språkene var i høymiddelalderen. Man kan også spørre hvem fant opp det norske språket? Knud Knudsen (født 6. januar 1812 i Holt ved Tvedestrand, død 4. mars 1895 i Kristiania) var norsklærer og språkforsker. Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte «bokmålets far».
Hvem fant opp norsk?
Ivar Aasen skapte et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i norsk talemål og språktrekk som kunne føres tilbake til norrønt. Hva er forskjellen på urnordisk og norrønt? Norrønt hadde utvikla seg frå urnordisk, som blei brukt i heile Skandinavia ca. mellom 200 og 700, og i dette språket var der få dialektale forskjellar. Urnordisk er veldig ulikt både norrønt og moderne norsk, med til dømes uvante lydkombinasjonar og lange vokalfylte ord. Eit godt eksempel er ordet ramn.
Hvem snakket norrønt?
Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen. På det norrøne språket (som på islandsk) betegner imidlertid norrǿnt mál sammen med dǫnsk tunga (dansk tunge) det felles nordiske språket, altså også gammelsvensk og gammeldansk.
Similar articles
- Hvordan gikk Ivar Aasen fram for å skape landsmålet?
- Hva var programmet for landsmålet?
- Hva kjennetegner svensk skriftspråk?
- Hva betyr å bli tatt med buksene nede?
- Hvilken rettighet gir bruk av gul roterende varsellampe på bil?
- Hvor mye er 100 GB i bruk?
- Hva argumenterer Aasen for i artikkelen om vårt skriftspråk?
- Hva er et skriftspråk?
- Hva er grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge?
- Hvor mange offisielle skriftspråk har vi i Norge?