Hvordan påvirkes det norske talemålet?

I Norge er dialektbruk vanligere i mediene enn det er i mange andre land. Likevel står dialektene overfor utfordringer. De påvirkes lett av mer dominerende språk. De fleste steder blir talemålet mer likt over større områder, og de større byene påvirker omlandet; dette kalles regionalisering.

Les mer

Også, hva påvirker dialekt?

Folk flyttar mykje, og mange buset seg i byar og i tettbygde strok. Dette fører til at menneske med ulikt talemål blir buande i same området og påverkar kvarandre sosialt og språkleg. TV, radio, internett, sosiale medium og mykje bruk av mobiltelefon gjer at folk får kontakt med mange ulike dialektar og språkvariantar. Hva mener vi med regionalisering når vi snakker om Talemålsutvikling? Regionalisering. En viktig tendens vi ser i talemålsutviklingen i Norge, er regionalisering. Det vil si at talemålet innenfor et større område blir utjevnet, og da ofte i retning av områdets største by. Eksempler på slike byer som påvirker områdene rundt er Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø.

I hvilket land oppsto de indoeuropeiske språkene?

Alle de indoeuropeiske språkene kan spores tilbake til en folkegruppe som bodde enten i Anatolia eller på steppene i Øst-Europa. Denne folkegruppen kalles indoeuropeerne, og de snakket ur-indoeuropeisk, urspråket for alle de indoeuropeiske språkene. Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie? I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det.

Du kan også spørre hva og hvordan påvirkes talemålet vårt?

Om hva mitt talemål blir påvirket av.

Det kan være det miljøet rundt deg, identiteten din, kulturen, tv, musikk og media. Det er mange eksempler på hvorfor noen snakker på den måten de snakker på. Miljøet avgjør mye av ditt språk bruk. Miljøet avhenger også av dine venner og dine aktiviteter i fritiden. Man kan også spørre hvordan blir norsk talemål i dag påvirket utenfra? Påvirkning utenfra

For eksempel er ord som hijab og kebab blitt en del av dagligtalen vår. Globaliseringen av kulturlivet og næringslivet gjør dessuten at det norske talemålet i større grad enn tidligere er påvirket av det engelske språket.

Også, hva er jamvektsloven?

Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending). Hva er et Målmerke? Eit målmerke er eit språkleg trekk som særmerkjer ein dialekt. Dialektforskarane bruker slike felles kjennemerke for å dele inn dei norske dialektane i grupper. Det er vanleg med ei firedeling av dei norske dialektane: austnorsk.

Og et annet spørsmål, hva er et målmerke i dialekt sammenheng?

Språklige særtrekk som kjennetegner en bestemt dialekt, talemålet vårt. Eksempelvis infinitiv av verb. I store deler av Nordland fylke sier man å skriv, mens man på Østlandet sier å skrive. Her ser vi at endinga -e har falt bort, og vi kaller det apokope, som er et målmerke.