Hvordan fornorsket Knud Knudsen dansken?

Knudsen bestemte seg tidlig for å innføre harde konsonanter og erstatte disse med de danske bløte, som båt for båd, tap for tab og sak for sag. Dette målmerket særpreger fortsatt dialektene i Agder-fylkene og Rogaland.

Les mer

Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske dansken?

Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt. Hvem ville fornorske dansken? Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far».

Hva var argumentene til Knud Knudsen?

Han argumenterte for at dette talemålet måtte leggjast til grunn for ortofone reformer i det danske skriftspråket i Noreg. Slik ville avstanden mellom tale og skrift bli mindre, og eit særnorsk skriftspråk ulikt dansk ville utvikle seg. Dette var den mest realistiske vegen til eit norsk skriftspråk, meinte Knudsen. Følgelig, hvem var enig med knud knudsen? Både Ibsen og Bjørnson var enige med Knudsen, og begge fulgte hans råd når de skrev.

Hva sto Knud Knudsen for i språkdebatten?

Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet

Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk. Hva mente PA Munch? På 1850-tallet gikk han i rette med Knud Knudsen da denne på ny fremsatte forslag om fornorsking av skriftspråket. Munch mente at det gjeldende skriftspråket i Norge var dansk, bare talespråket var egentlig norsk. Knudsens forslag ville bare føre til at skriftspråket ble et «kunstspråk».

Hvem snakket dannet dagligtale?

De gradvise reformene av skriftspråket i Norge, gjennomført ved rettskrivningsendringer i 1907 og 1917, til det som nå kalles bokmål eller riksmål, var basert på den «dannede dagligtale» slik Knud Knudsen hadde foreslått. Man kan også spørre hvordan har det norske språket forandret seg? Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket urnordisk som ble brukt i perioden 200 til 500. Skriftlige kilder av urnordisk finner vi i runeinskripsjoner. Urnordisk må ha vært gjensidig forståelig med de vestgermanske språkene, som blant annet engelsk, tysk og nederlandsk har utviklet seg fra.

Ta dette i betraktning, hvorfor ville knud knudsen ha bokmål?

Rundt 1900 fikk det navnet riksmål, og i dag kunne det heller kalles (talt) bokmål, i tråd med det offisielle navnet på det skriftspråket det svarer til. Grunnen til at Knudsen ville at skriftspråket skulle avspeile dannet dagligtale, var at han regna det som mer realistisk enn Aasens konstruerte bygdemålsstandard.