Hva kjennetegner østlandsk?

Østnorske dialekter følger jamvektsloven. Jamvektsloven gjør at ord som i norrønt hadde ulik lengde i rotstavelsen av tostavelsesord, får ulik form i østnorske og trønderske dialekter. Dette har blant annet ført til at østnorsk har kløyvd infinitiv; man sier for eksempel å vera og å skrive (trøndersk: vårrå og skriv).

Les mer

Og et annet spørsmål, hva er nektingsadverb?

Nektingsadverbet "ikkje"

Ein annan god dialektmarkør er nektingsadverbet "ikkje". Ordet vert uttalt ulikt rundt omkring i landet: Forma ikkje gjeld for heile Vestlandet og for Sørlandet utanom Kristiansand. Ikkje heiter det òg i Nord-Noreg med unntak av Finnmark. Hvilke Målmerker har vi i Norge? Målmerker

• Østnorsk: Østlandet og fjellbygdene østafjells.
• Vestnorsk: Fra Aust-Agder og tilgrensende bygder i Telemark i øst, videre til Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og til og med Romsdal.
• Trøndsk: Trøndelag-fylkene, Nordmøre og opp til Bindal helt sør i Nordland fylke.

Derav, hvem bruker bløte konsonanter?

Sør på Vestlandet har de myke, eller bløte, konsonanter. Det betyr at de for eksempel sier "lege" i stedet for "leke" og "leida" i stedet for "leita". Østnorsk I flatbygdene på Østlandet bruker de fleste "je", "jeg" og "vi". I fjellbygdene bruker de "e" eller "eg" og "me" eller "oss". Dessuten, hva er østlandsdialekt? Østlandsk, østlandsmål, østlending eller østlandsdialekt er et samlebegrep som omfavner norske dialekter, i motsetning til standard østnorsk, som tales på Østlandet (Viken, Oslo, Innlandet og deler av Vestfold og Telemark). Sammen med trøndersk utgjør østlandsk hovedgruppen østnorsk.

Man kan også spørre hva er forskjellen på skriftspråk og talemål?

Talemål er innen lingvistikken språk slik de brukes muntlig (ved tale). Alle språk, bortsett fra enkelte kunstspråk, har oppstått som talespråk, og det er talemålet som mennesker naturlig tilegner seg i spedbarnsfasen. Skriftspråk er derimot en menneskelig oppfinnelse og noe som må læres. Hva er Jamvektsloven? Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending).

Hva er jamvekt eksempel?

Jamvektsord er ord med kort rotstaving i norrønt, det vil si at rotstavinga hadde både kort vokal og kort konsonant. I disse orda har vokalen i den andre stavinga holdt seg. For eksempel har det norrøne verbet bera («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til bera, bær(r)a eller liknende. Folk spør også hva er kløyvd infinitiv? Kløyvd infinitiv er ei nemning for skiljet mellom a-infinitiv i verb som å vera, men e-infinitiv i verb som å kaste, eit skilje som er gjennomført i tradisjonelt folkemål austafjells og i Trøndelag, delvis òg i ranværingsdialekt. Det same skiljet finst i nokre svenske dialekter, mellom dei jamska.

Hva mener vi med regionalisering når vi snakker om Talemålsutvikling?

Regionalisering. En viktig tendens vi ser i talemålsutviklingen i Norge, er regionalisering. Det vil si at talemålet innenfor et større område blir utjevnet, og da ofte i retning av områdets største by. Eksempler på slike byer som påvirker områdene rundt er Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø.