Hva er saftis på engelsk?

Du spiste nettopp en saftis. You just had a snow cone.

Les mer

Folk spør også hvordan påvirker det engelske språket det norske?

Engelsk er det språket som påvirker norsk mest. Uttrykk som " å chille", "joine" og "chatte" forekommer hyppig i ungdomspraten. Det er heller ikke vanskelig å se hvor uttrykk som "Han ruler!" eller "Den boka suger!" stammer fra. Det er ikke fullt så vanlig at voksne bruker slike ord og uttrykk. Folk spør også hvor mange engelske lånord i norsk? 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag).

Hva er språkrådet?

Språkrådet formidler kunnskap, gir råd, tar initiativ til samarbeid og fører tilsyn for å følge opp den norske språkpolitikken. Vi informerer om god og rett norsk på nettsidene og i publikasjonene våre. På e-post, i sosiale medier og på telefon svarer vi på språkspørsmål. Hva er en Multietnolekt? Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket.

Ta dette i betraktning, hva er det som påvirker språket vårt?

Alder, kjønn, utdannelse, yrke, sosial bakgrunn og miljø/gruppe er sosiale faktorer som har betydning for måten vi bruker språket på. I tillegg kan vi også trekke inn kulturelle faktorer. Vi tilpasser språket avhengig av hvem vi snakker med og hva vi snakker om, fordi sosiale og kulturelle faktorer varierer. Angående dette, hvilke språk har norsk blitt påvirket av? Dagens norsk er på mange måter et hybridspråk, altså et språk med flere kilder: gammelnorsk, antikke språk, lavtysk, dansk og engelsk.

• 1) Gammelnorsk. Hovedkilden til det norske språket er gammelnorsk – også kalt norrønt.
• 2) Antikke språk.
• 3) Lavtysk.
• 4) Dansk.
• 5) Engelsk.
• Bokmål og nynorsk.

Du kan også spørre hvilke engelske ord kommer fra norsk?

I vikingtida gjekk straumen frå norrønt til engelsk: awe, axle, bag, bait, call, crawl, die, dirt, egg, flounder, get, gift, hit, husband, ill, knife, law, leg, mistake, muck, nay, odd, plough, raft, ransack, skin, skirt, sky, take, they, ugly, want, window – og mange andre. Hvilket land har vi flest lånord fra? Det lånes mest fra engelsk (92,2 prosent), og ellers forekommer noen ord fra tysk, fransk, arabisk, berbisk og urdu. Franske lånord benyttes kun av informanter over 33 år, og ikke-vestlige lånord (bortsett fra jalla) brukes kun blant de yngste informantene.

Hvilke engelske ord stammer fra norsk?

Daglegdagse ord som «husband», «window», «cake», «egg» og «law» er blant orda som det engelske språket har lånt frå vikingane og Skandinavia. Meir interessant er det at ei lang rekkje negative ladde ord har blitt lånt etter at vikingane drog på plyndringstokt.