Hva slags ordklasse er min?

Possessiver eller eiendomsord er determinativer som angir tilhørighet. Disse kalles også ofte for eiendomspronomen. Possessiver med genus- og tallbøying er: min, din, sin og vår.

Les mer

Hvilke 10 ordklasser har vi?

Ord i norsk språk deler vi inn i ordklassene substantiv, verb, adjektiv, pronomen, bestemmerord (determinativ), preposisjon, adverb, konjunksjon (sideordningsord), subjunksjon (underordningsord) og interjeksjon. Egenskapene til et ord avgjør hvilken ordklasse ordet tilhører. Hva slags ordklasse er som? Endringer i norske ordklasser

Et typisk eksempel på dette er ordet som, som tidligere ble ansett som et relativt pronomen, men som nå er en subjunksjon.

Også, hva er et determinativ?

Determinativer er en ordklasse med ord som fungerer som bestemmerord til substantiv. Noen eksempler på determinativer er ordene mitt, denne, mye og noen. Mange determinativer bøyes i kjønn og tall. Hva er et eiendomsord? Eiendomsord er ord som uttrykker eiendomsforhold, for eksempel min, din, sin, vår. Disse ordene kan bøyes i kjønn (intetkjønnsformene er mitt, ditt, sitt, vårt) og tall (flertallsformene er mine, dine, sine, våre).

Hvilken ordklasse tilhører ordet jeg?

De fleste pronomen er personlige pronomen: jeg, du, han, hun, den, det, vi, dere, de. Men vi har også spørrepronomen, ubestemte pronomen (man) og resiprokt pronomen (hverandre). Er som en konjunksjon? Ekte konjugerende konjunksjoner binder sammen, slik som og og samt. Disjunktive konjunksjoner binder sammen alternativer, slik som eller.

Hva er en konjunksjon?

Konjunksjoner (fra latin, «forbindelse») eller sideordningsord er ord eller fraser som har til oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt. Det er én av ti ordklasser på norsk. Til denne ordklassen regnes nå bare de ordene som tidligere ble kalt sideordnende konjunksjoner. Derav, hvilke ord er substantiv? Substantiv er en ordklasse med ord som betegner blant annet personer, ting og begreper. Substantiver kan vanligvis bøyes i tall (entall og flertall) og ofte i bestemthet (bestemt og ubestemt form). På norsk kan substantiver kjennes igjen ved at de kan opptre med ubestemt artikkel foran seg.

Hvilken eller hva?

I standard bokmål er skilnaden mellom dei to grammatisk og ikkje eigentleg semantisk: 'hvilken' er utelukkande eit determinativ medan 'hvem' er utelukkande eit pronomen. I dialektar som tillet hvem bil og tilsvarande er 'hvem' både determinativ og pronomen.