Hvordan ble riksmålet til?

Moderne riksmål oppstod i konkurranse til den samnorskpregede bokmålsnormeringen i første halvdel av 1900-tallet som følge av den norske språkstriden, og baserer seg på 1907-reformen av bokmålet, den gang kalt riksmål, og på deler av 1917-reformen.

Les mer

Hvordan ble riksmål og landsmål til?

I 1929 kom spørsmålet om namna på dei to norske målformene opp i Stortinget i samband med endringar i lærarskulelova. Målrørsla gjekk inn for «norsk» og «dansk», eventuelt «dansk-norsk» eller «norsk-dansk». Riksmålsfolk gjekk inn for «landsmål» og «riksmål». Stortinget valde nemningane «nynorsk» og «bokmål». Angående dette, hva er det ortofone prinsippet? Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk. En bokstav i skriftspråket skal representere ett fonem i talespråket. En motsatt normeringsmåte er etymologisk skriftspråksnormering.

Hvem snakket dannet dagligtale?

De gradvise reformene av skriftspråket i Norge, gjennomført ved rettskrivningsendringer i 1907 og 1917, til det som nå kalles bokmål eller riksmål, var basert på den «dannede dagligtale» slik Knud Knudsen hadde foreslått. Folk spør også hva la knudsen i uttrykket den landsgyldige norske uttale? I 1862 fikk Knudsens syn gjennomslag i den første offisielle rettskrivningsreforma, som gjorde forholdet mellom skrivemåte og uttale enklere og mer systematisk i fremmedord ved å fjerne c, ch og q som skrivemåte for /k/ og ph som skrivemåte for /f/.

Angående dette, hva var jamstillingsvedtaket 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Man kan også spørre hvorfor var jamstillingsvedtaket viktig? Jamstillingsvedtaket står som eit viktig skiljemerke i norsk språkhistorie og eit fast referansepunkt i norsk språkpolitikk. Det fekk likevel ingen direkte konsekvensar, og vedtaket hadde sin viktigaste funksjon som brekkstong for seinare vedtak om å opne for nynorsk på ulike felt.

Hvilken virkning fikk Jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket var et vedtak fattet av Stortinget som sidestilte riksmål (bokmål) og landsmål (nynorsk). Dette vedtaket er gjeldende også i dag og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilte i offentlig språkbruk. Hva mente Knud Knudsen i språkdebatten? Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet

Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk.

Folk spør også hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.