Hva er en lyrisk tekst?

Lyriske tekster kjennetegnes av en gjennomført stemning eller tone, og ikke av fortelling eller handling. Viktigst er den særegne språklige kvalitet som et lyrisk dikt har, og som uttrykker en bestemt dikterisk holdning både til verden og til språket som materiale.

Les mer

Hva er et Frysbilde?

Å lage et tablå eller "frysbilde" i drama, vil si at elevene rollemodellerer seg selv eller hverandre i forhold til et tema eller en situasjon med tilhørende kropps- og ansiktsuttrykk. De som blir rollemodellert blir stående i helt i ro som et frysbilde eller en statue. Så, hva er fiksjon i drama? Det særegne ved det dramatiske spillet har til alle tider vært det vi kaller fiksjonen, det at et stykke av virkeligheten framstilles og utforskes i og gjennom en spillsituasjon. Fiksjon som begrep settes ofte opp i motsetning til begrepet virkelighet.

Følgelig, hva kjennetegner en monolog?

En monolog er en enetale. Innen dramatikken er en monolog en scene eller et fullstendig skuespill der rollefiguren opptrer alene og snakker med seg selv, altså til forskjell fra dialog, som er samtale mellom to eller flere rollefigurer. Derav, hva gjør en dramatiker? En dramatiker er en skuespillforfatter, det vil si en person som skriver dramatisk litteratur eller drama. Oftest brukes betegnelsen om en som skriver teaterstykker, men en dramatiker kan også skrive manuskripter til film, tv eller radio.

Angående dette, hva er ibsen kjent for?

Henrik Ibsen (1828-1906) var en norsk dramatiker og lyriker. Stykkene hans spilles fremdeles verden over, i likhet med Shakespeare. «Vildanden», «Et dukkehjem» og «Hedda Gabler» er blant Ibsens mest kjente, og han blir ofte omtalt som «det moderne dramaets far». Så, hva er en scene i en film? Ordet «scene» kommer opprinnelig fra det greske ordet skēnḗ som betyr «telt» eller «bu». En scene er også betegnelsen på et avsnitt i en dramatisk tekst eller et manus for et teater eller en film. Slike tekster er vanligvis delt inn i flere akter som igjen er delt inn i flere scener.

Hva er aristotelisk dramaturgi?

I boka Poetikken beskrev Aristoteles allerede i år 335 f.Kr. hvordan konfliktene mellom hovedpersonene i et drama driver handlingsforløpet framover. Aristoteles delte dramaet inn i tre hoveddeler: begynnelse, midte og slutt. I dag brukes de samme prinsippene som virkemidler i en rekke ulike medieproduksjoner. Hva får vi vite gjennom Retrospeksjon? Gjennom samtale med én eller flere andre personer i første akt får vi vite litt av hva som har hendt mens han eller hun var borte. Det som skjer på scenen, henger sammen med noe som har hendt tidligere, og dramastykket er gjerne den siste delen av en årelang konflikt.

Hvorfor bruke retrospektiv teknikk?

Gjennom den retrospektive teknikken oppstår det altså mange muligheter til å vise hvordan fortiden styrer handlingene våre i nåtiden, og hvordan folk forholder seg til hva de vet om disse hendelsene. Det blir også tydelig for oss hva som skjer når noen prøver å dekke over fortiden for å opprettholde en fasade.