Vil det norske språket overleve?

Situasjonen internasjonalt.

Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk vil ikke dø alene. Det kan derfor være nyttig å se på situasjonen for andre språk. De fleste eksperter regner med at over halvparten av de mer enn 6000 språk vi kjenner i dag, vil forsvinne i løpet av vårt århundre.

Les mer

Angående dette, hva ble resultatet av språkdebatten?

På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. Du kan også spørre hva ble nynorsk kalt før? Gjennom eit stortingsvedtak 12. mai 1885 blei landsmålet – «det norske Folkesprog» – jamstilt med dansk – «vort almindelige Skrift- og Bogsprog», og i 1892 blei det tillate å nytte landsmålet i skulen. I 1929 endra landsmål namn til nynorsk, og riksmål namn til bokmål.

Hvordan startet språkdebatten?

Folk begynte å stille spørsmål rundt hvorvidt Norge skulle ha et eget norsk skriftspråk. For språket var tross alt et uttrykk for folkesjelen. Det var mange som ønsket å etablere et eget norsk skriftspråk. Samtidig var det også store uenigheter rundt hvordan dette skulle skapes. Angående dette, kommer vi til å miste det norske språket? Det norske språket kommer ikke til å forandre seg så veldig mye på hundre år, tror språkforskerne. Men fremtidsmenneskene kommer til å bruke ord som vi ikke har i språket vårt i dag. Det kan for eksempel være engelske ord.

Tilsvarende, hvordan har det norske språket forandret seg?

Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket urnordisk som ble brukt i perioden 200 til 500. Skriftlige kilder av urnordisk finner vi i runeinskripsjoner. Urnordisk må ha vært gjensidig forståelig med de vestgermanske språkene, som blant annet engelsk, tysk og nederlandsk har utviklet seg fra. Hva mente Arnulf Øverland om samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Derav, hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. I forhold til dette, hva mente knud knudsen om språkdebatten? Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet

Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk.

Hva er Jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene.