Når fikk vi nynorsk?

Alt frå slutten av 1850-åra byrja andre å ta skriftspråket i bruk. Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget.

Les mer

Hvorfor fikk vi nynorsk?

Skriftspråket i Noreg var lenge dansk, men på 1830-talet starta ein debatt om behovet for eit eige norsk skriftspråk som del av den norske nasjonsbygginga og draumen om sjølvstende. Aasen formulerte i same tiåret ein visjon for korleis eit nytt norsk skriftspråk burde byggjast på overleverte heimlege dialektar. Man kan også spørre hva var programmet for landsmålet? I 1853 lanserte Aasen et forslag til ny skriftspråksnormal i boka Prøver av Landsmaalet i Norge. Seinere omarbeida han både grammatikken og ordboka. I Norsk Grammatik, som kom ut i 1864, hadde han tatt med sitt eget utkast til skriftspråksnormal og redegjort grundig for valga sine. Norsk Ordbog kom ut i 1873.

Også, hva skjedde i dansketiden?

I 1536 ble Christian 3 dansk og norsk konge. I håndfestningen hans ble det bestemt at Norge ikke lenger skulle være et eget rike, men underlagt Danmark på linje med de danske landskapene. Dette året ble også det norske riksrådet opphevet, og den egentlige dansketiden kan sies å ta til da. Hva var den dannede dagligtale? Dannet dagligtale betegner på norsk en dialekt- og sosiolektfri uttale av et landsomfattende mål, gjerne i overregionale media.

Hva var Jamstillingsvedtaket 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Så, hvorfor var jamstillingsvedtaket viktig? Jamstillingsvedtaket står som eit viktig skiljemerke i norsk språkhistorie og eit fast referansepunkt i norsk språkpolitikk. Det fekk likevel ingen direkte konsekvensar, og vedtaket hadde sin viktigaste funksjon som brekkstong for seinare vedtak om å opne for nynorsk på ulike felt.

Hva er forskjellen mellom urnordisk og norrønt?

Fra urnordisk til norrønt

forandrer det urnordiske språket seg kraftig. Disse to hundreåra danner overgangen fra den urnordiske til den norrøne språkperioden, som varer til ca. 1350 e.Kr. Språket som tales i Norge og på Island i denne perioden, kaller vi norrønt. Tilsvarende, hva er det ortofone prinsipp? Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk. En bokstav i skriftspråket skal representere ett fonem i talespråket. En motsatt normeringsmåte er etymologisk skriftspråksnormering.

Hva er norsk Folkemål?

Folkemål er i norsk språkdebatt og språknormering et begrep som dels er brukt om den enkelte dialekt (slik også svensk folkmål, dansk folkemål), dels om talemålet hos «de brede lag» av folket sett under ett.