Hvorfor mislyktes samnorsk?

Det største problemet med samnorsken var at den påbød ordformer som ikke har litterær tradisjon. Språklige endringer kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige utviklingsgang. 1917-reformen kom for tidlig, bare ti år etter den forrige.

Les mer

Når sluttet samnorsk?

«Samnorsk» blir også brukt nedsettende om det radikale bokmålet som ble innført ved rettskrivningsreformen av 1938, og da særlig den nynorsknære varianten som preget skolens lærebøker i 1940- og 50-årene. Samnorsken ble offisielt oppgitt i 2002, da Odelstinget vedtok å oppheve paragraf 1b i Lov om Norsk språkråd. Deretter, hva er målparagrafen? Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova.

I forhold til dette, hva mente knud knudsen om språkdebatten?

Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet

Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk. Ta dette i betraktning, hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid? Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet.

Også, hvor mange nynorskbrukere i norge?

Noen statistikk over nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 og 15 prosent. Deretter, når ble landsmål til nynorsk og riksmål til bokmål? Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk.

Kva for språkpolitiske vedtak gjorde Stortinget i 1885 og 1929?

Aksjonen nådde inn i Stortinget då 41 stortingsmenn i februar 1885 gjorde framlegg om at landsmålet måtte få «full Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet». Vedtaket kom etter det som truleg er den mest omfattande språkdebatten i Stortinget nokon gong. Den store prinsippdebatten kom 29. Følgelig, hvilke prinsipper la aasen til grunn da han skulle utforme landsmålet? Aasen ville rett og slett skape et skriftspråk for "almuen", altså for vanlige folk, og han arbeida blant annet etter disse prinsippene:

• Fellestrekk skal komme fram. Skriftspråket skal synliggjøre det felles systemet i dialektene så langt som mulig.
• Gammelt framfor nytt.
• Norsk framfor utenlandsk.
• Fast norm.

Hva var tanken bak samnorsk?

Tanken om å redusere skilnadene mellom dei to skriftspråka bokmål og nynorsk slik at dei etter kvart kunne vekse saman til eitt, hadde vore framme alt i 1880-åra. Tanken kom til å prege rettskrivingsreformene til og med læreboknormalen av 1959.