Hvem ville fortsette å skrive dansk?

Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. De «danomane», slik som P. A. Munch, og andre i kretsen rundt Johan Sebastian Welhaven, ville holde på det danske skriftspråket.

Les mer

Og et annet spørsmål, hvorfor beholde bokmål?

I 1814 kunne ikke nordmenn lese eller skrive norsk, for det fantes ikke et norsk skriftspråk. De måtte lese og skrive dansk. Til og med den norske Grunnloven ble skrevet på dansk. Å utvikle et eget norsk skriftspråk ble viktig for å skape felles, norsk identitet og selvfølelse etter at Norge ble selvstendig nasjon. Deretter, hvorfor ønsket man å samle de to skriftspråkene til ett? Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren, Knud Knudsen.

Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske dansken?

Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt. Derav, hvem ville beholde dansken i norge? Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven.

Så, hvem fant opp skriftspråket?

Historiens tidligste skriftspråk var kileskrift og ble første gang nedfelt i Mesopotamia (deler av dagens Irak, Kuwait og Syria) i 3400 f.Kr. Språket ble utviklet av oldtidsfolket sumererne, som brukte tilspissede siv for å trykke skrifttegnene ned i leirtavlene. Hvorfor ville Knud Knudsen ha bokmål? Rundt 1900 fikk det navnet riksmål, og i dag kunne det heller kalles (talt) bokmål, i tråd med det offisielle navnet på det skriftspråket det svarer til. Grunnen til at Knudsen ville at skriftspråket skulle avspeile dannet dagligtale, var at han regna det som mer realistisk enn Aasens konstruerte bygdemålsstandard.

Hva er forskjellen på riksmål og landsmål?

Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk. Tilsvarende, hvorfor er det viktig å beholde nynorsk? Å lære sidemål gjør at vi blir flinkere i eget skriftspråk. Vi lærer flere ord vi kan bruke når vi skal skrive, og vi får mer kunnskap om grammatikk og setningsoppbygging, for eksempel. Dette kan vi bruke når vi skal lære engelsk og 2. fremmedspråk også.

Hvorfor og hvordan ble nynorsk til?

Alt frå slutten av 1850-åra byrja andre å ta skriftspråket i bruk. Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget.