Har danskene å?
Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for aa, og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om plasseringen av å i dansk ble ikke tatt før i 1955.
Hvor kommer det norske Alfabete fra?
Det norske alfabetet byggjer på det latinske alfabetet. Tilsvarende, hvilke språk har æøå? Om Æ, Ø, Å
- Æ er en gammel latinsk bokstav som tidligere ble brukt både i engelsk og fransk.
- Ø med skråstrek finnes bare i dansk, norsk og færøysk.
- Å finnes i dansk, norsk, svensk og vallonsk (et belgisk minoritetsspråk som ikke må forveksles med den vallonske dialekten av fransk).
Deretter, hvordan uttale Æ?
Æ uttales på norsk som en bred, fremre vokal foran r, ellers oftest som e. I moderne språk finnes bokstaven i norsk, dansk, færøysk og islandsk, men også i ossetisk, som skrives med kyrilliske bokstaver, hvor den uttales /ə/, f. eks. æִртæ /ərtə/ som er tallet tre. Følgelig, hvorfor forstår nordmenn svensk og dansk? Når de snakker med svensker eller dansker, er nordmenn i en veldig gunstig situasjon. De har det meste av uttalen felles med svensker og det meste av ordforrådet felles med dansker. Med andre ord kan nordmann lettest forstå sine naboer. I den norske skolen leser elevene svenske og danske tekster på originalspråket.
Hvilket land har å?
Sverige og Finland
Den ble offisielt innført etter et forslag fra rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869. Folk spør også har danmark Ø? Dansk er det som vanlig ikke noe problem med i skrift (da er det som kjent verre med talemålet) – moderne dansk har nøyaktig samme rekkefølgen på de tre siste bokstavene som norsk, nemlig Æ – Ø – Å.
Tilsvarende, hvilke alfabet finnes?
Se også
- Det dansk-norske alfabetet.
- Runealfabeter.
- Etruskisk alfabet.
- Gresk alfabet.
- Latinsk alfabet.
- Gotisk alfabet.
- Kyrillisk alfabet.
- Hebraisk alfabet.
Folk spør også hvorfor har vi Æ Ø å?
Kvifor har vi bokstavane æ, ø og å i det norske alfabetet? Kort sagt har vi æ, ø og å for å gje att lydar i norsk talemål. Vi har alfabetet vårt frå latin, men dei nordiske språka har fleire vokalar enn latin hadde, og det latinske alfabetet vart difor tilpassa lydsystemet vårt alt i mellomalderen.