Hva er bløte konsonanter dansk?

I den danske teksten finnes det mange b, d og g der den svenske og norske heller bruker p, t og k. Man pleier å si at dansken foretrekker myke konsonanter, mens norsk og svensk foretrekker harde konsonenter. Denne forskjellen er den samme i talespråket, og tydelig i uttalen.

Les mer

Angående dette, hvor har svensk lånord fra?

Språkhistorie. Svensk har i likhet med de øvrige skandinaviske språkene utviklet seg fra urnordisk, som tidfestes til perioden 500–800 evt. Runeinnskriftene fra før cirka 800 har et enhetlig preg over hele det nordiske språkområdet. Hvor mange ord i det engelske språket? I Oxfords store ordbok står det drøyt 170 000 ord, og i tillegg kommer faguttrykk, tekniske termer samt gamle ord og ord fra ulike dialekter. Totalt blir dette i hvert fall godt over 500 000 ord.

Hvor mange ord i det norske språk?

Norsk Ordbok (Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet) skal ha opp mot 500 000 ord registrert, men det ferdige ordbokverket i 12 bind har bare rundt 330 000 oppslagsord. Man kan også spørre hvilke dialekter har bløte konsonanter? Typisk for dialektene er deres mange «bløde/blaude konsonanter», skarre-r og a-endelser (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata, , og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland.

Følgelig, hva er jamvektsloven?

Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending). Hvorfor er svensk og norsk så likt? Hvem som helst kan se at svensk, norsk og dansk likner på hverandre. Omtrent 90 % av ordforrådet er det samme - også grammatisk er språkene bygget opp på samme måte. Forklaringen på dette er at de skandinaviske språkene stammer fra et felles urspråk. Språkene er ganske enkelt i familie med hverandre.

Og et annet spørsmål, hvorfor har svenskene ä og ö?

Både Æ/Ä og Ø/Ö er dermed «sammensmeltinger» av henholdsvis A + E og O + E; det er bare den reint grafiske utforminga som er forskjellig. Både Ä og Ö er for øvrig tyske oppfinnelser, og det samme gjelder faktisk også den siste «svenske» bokstaven, Å, sjøl om den ikke lenger brukes i tysk. Har svensk dialekter? Disse dialektene kan være nesten uforståelige for de fleste svensker, og de fleste brukerne behersker også rikssvensk. Dialektene er ofte så lokale at de kan begrenses til enkelte sogn. Dialektene deles generelt opp i seks større dialektområder, hvor dialektene har visse fellestrekk i grammatikk, uttale og ordforråd.

Ta dette i betraktning, hvilken bokstav begynner flest norske ord på?

Bokstav	Frekvens
r	8,53 %
s	6,36 %
t	7,84 %
u	1,80 %