Hvorfor burde vi beholde dansken?

- Det ville bevare det kulturelle fellesskapet med danskene, som hadde en mye rikere kultur enn Norge, og som vi i større grad kunne ta del av om vi pratet samme språk. Ved å bevare skriftspråket, ville vi kunne lese felles litteratur.

Les mer

Hva gikk språkstriden i Norge ut på?

Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etter hvert landsmålet på den andre. Hva skjedde med språket etter 1814? Etter 1814 ble dette danske språket gjenstand for en tiltagende fornorsking, både i skrift og tale. Den fremste forkjemperen for denne utviklingen, Knud Knudsen, kalte det «det dansk-norske målstræv».

Hva gjorde Knud Knudsen for å fornorske dansk skriftspråk?

Fornorskingslinja. Knud Knudsen hadde det samme målet for øyet som Ivar Aasen, nemlig et selvstendig norsk skriftspråk. Men i motsetning til Aasen ville Knudsen gå «Gradvishetens Vej, ikke Bråhastens». Han så en gradvis fornorsking av det danske skriftspråket som den beste løsninga. Derav, hva er fornorskingslinja? Forklar hva fornorskingslinja og målreisingslinja gikk ut på. - Fornorskingslinja: gikk ut på at norske og uttrykk litt etter litt skulle innføres i det danske språket. De mente at dette ville resultere i et norsk skriftspråk etter ei tid. Skulle gradvis omforme dansk til norsk.

Hvem ville beholde det danske skriftspråket?

Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven. Ta dette i betraktning, hvem ville fortsette å skrive dansk? Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk • å fornorske det danske skriftspråket gradvis • å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. De «danomane», slik som P. A. Munch, og andre i kretsen rundt Johan Sebastian Welhaven, ville holde på det danske skriftspråket.

Hva gjorde svartedauden med språket?

Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet. Hva mente PA Munch? På 1850-tallet gikk han i rette med Knud Knudsen da denne på ny fremsatte forslag om fornorsking av skriftspråket. Munch mente at det gjeldende skriftspråket i Norge var dansk, bare talespråket var egentlig norsk. Knudsens forslag ville bare føre til at skriftspråket ble et «kunstspråk».

Man kan også spørre hva mente arnulf Øverland om samnorsk?

I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.