Hva het Foreldreaksjonen avis?

Frisprog var en avis som ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk og senere uavhengig fra 1953 til 1986. De første redaktører var Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert, og senere ble Frisprog overtatt av Arne Bonde, André Savik og Stig Michaelsen.

Les mer

Hva gikk Oslo Skolestyres vedtak i 1939 ut på?

I det såkalte Oslo-vedtaket av 2. mars 1939 bestemte Oslo skolestyre at «Ved overgangen til ny rettskrivning [dvs. den av 1938] skal en så langt råd er legge til grunn de formene som ligger nærmest barnas talemål og er ens for bokmål og nynorsk. I forhold til dette, hva menes med språknormering? Språknormering er en bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling når det gjelder nyord, struktur eller bruk. I praksis betyr dette oftest at man definerer målsetninger for språkutviklingen og lager strategier for å styre språket mot disse.

Følgelig, hva er språkplanlegging?

Språkplanlegging er bevisst styring av språkforholdene i et samfunn. Vanligvis brukes språkplanlegging om normering av skriftspråk og prinsippene for denne, men begrepet brukes også om valg av skriftspråk i skolen og samfunnet ellers. I Norge skjer normering av skriftspråkene nynorsk og bokmål i Språkrådet. Også, når sluttet vi å si de? Utover i 1970-årene skjedde det en stor omveltning, og etter 2000 har høflig tiltale mer eller mindre forsvunnet ut av bruk på norsk. Det var på slutten av 1700-tallet at den høflige tiltaleformen «I» (egentlig en flertallsform, «dere», bevart i moderne dansk) ble avløst av «De».

Hva er Jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene. Når foregikk språkdebatten? På 1800-tallet var skriftspråket i Norge dansk. Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden.

Når begynte språkdebatten?

I den norske offentligheten på 1800-tallet var det en aktiv og frisk språkdebatt. Det var til tider steile fronter mellom byfolk og bygdefolk, mellom dem som ville holde på den tette kontakten med Danmark, og dem som ville reindyrke det genuint norske. Til tider blei ordskiftet ufint og usaklig. Hva skjedde med samnorsk? – Det hadde vore ein fordel med berre éin måte å skrive norsk på, seier Arne Torp i Landslaget for språklig samling. Han meiner samnorsken fekk ein pangstart med 1917-reforma, men vart knekt av eit nasjonalt stemningsskifte etter krigen.

Folk spør også hvordan har det norske språket forandret seg?

Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket urnordisk som ble brukt i perioden 200 til 500. Skriftlige kilder av urnordisk finner vi i runeinskripsjoner. Urnordisk må ha vært gjensidig forståelig med de vestgermanske språkene, som blant annet engelsk, tysk og nederlandsk har utviklet seg fra.