Hvorfor skjedde språkdebatten?

Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter.

Les mer

Hva ble resultatet av språkdebatten?

I den norske språkdebatten på slutten av 1800-tallet sto partiene Høyre og Venstre på hver si side. Høyre støttet fornorskingslinja til Knud Knudsen, mens Venstre omfavnet arbeidet til Ivar Aasen. Hvorfor burde vi beholde dansken? - Det ville bevare det kulturelle fellesskapet med danskene, som hadde en mye rikere kultur enn Norge, og som vi i større grad kunne ta del av om vi pratet samme språk. Ved å bevare skriftspråket, ville vi kunne lese felles litteratur.

Hvorfor ønsket Norge et eget skriftspråk?

I 1814 kunne ikke nordmenn lese eller skrive norsk, for det fantes ikke et norsk skriftspråk. De måtte lese og skrive dansk. Til og med den norske Grunnloven ble skrevet på dansk. Å utvikle et eget norsk skriftspråk ble viktig for å skape felles, norsk identitet og selvfølelse etter at Norge ble selvstendig nasjon. Hvordan startet språkdebatten? Folk begynte å stille spørsmål rundt hvorvidt Norge skulle ha et eget norsk skriftspråk. For språket var tross alt et uttrykk for folkesjelen. Det var mange som ønsket å etablere et eget norsk skriftspråk. Samtidig var det også store uenigheter rundt hvordan dette skulle skapes.

Hva var bakgrunnen for språkstriden i Norge etter 1814?

Bakgrunnen for språkstriden ligger i den dansk–norske unionen, hvor eldre tids mellomnorsk etterhvert ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og elitespråk i Norge. Hva mente Arnulf Øverland om samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Hva er Målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Hva mener vi med språkpolitikk? Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon eller en annen virksomhet. Språkpolitikk omfatter i videre forstand også de bevisste retningslinjer og politikk for språkbruken i for eksempel en skrevet tekst.

Angående dette, hvem ville beholde det danske skriftspråket?

Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven.