Hva vedtok Stortinget i 1929?

Vedtaket lydde slik: «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.» I seinare vedtak var språket kalla «landsmål», før «nynorsk» vart offisiell nemning i 1929.

Les mer

Når ble landsmål til nynorsk?

Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget. Hva var jamstillingsvedtaket fra 1885? Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.

Hva er forskjellen på riksmål og landsmål?

Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk. Ta dette i betraktning, hvor mange nynorskbrukere i norge? Noen statistikk over nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 og 15 prosent.

Angående dette, når ble riksmål til bokmål?

I 1907 var dansken i Norge reformert nok til å kalles sitt eget språk. Skriftspråket fikk navnet riksmål. I 1929 ble det omdøpt til bokmål av Stortinget. Derav, hva var den dannede dagligtale? Dannet dagligtale betegner på norsk en dialekt- og sosiolektfri uttale av et landsomfattende mål, gjerne i overregionale media.

Hvordan gikk Ivar Aasen fram for å skape landsmålet?

Aasen ville rett og slett skape eit skriftspråk for "almuen", altså for vanlege folk, og han arbeidde mellom anna etter desse prinsippa:

• Fellestrekk skal kome fram. Skriftspråket skal synleggjere det felles systemet i dialektane så langt som mogleg.
• Gammalt framfor nytt.
• Norsk framfor utanlandsk.
• Fast norm.

Når fikk vi bokmål og nynorsk? Jamstellingsvedtaket er et vedtak gjort i Stortinget 12. mai 1885.

Dessuten, hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid?

Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet.