Hva er en K-faktor?

K-faktor eller kondisjons faktor er en formel for å regne ut kondisjonen på fisken. Det er flere faktorer som kan påvirke k-faktoren, som tilgang på mat, om fisken nettopp har gytt, eller om den er syk. Formelen brukes gjerne på ørret og laks.

Les mer

Hvor mye veier ørreten?

Ørreten er dessuten gjennomgående mindre enn laksen, selv om individer unntaksvis kan nå en størrelse av 15 kilogram og derover. Hvor mye veier en ørret på 30 cm?

CM	0.8	0.85
29	195	207
30	216	230
31	238	253
32	262	279

Hvor mye vokser en ørret på et år?

Ørret som er 10 cm lang, vil i løpet av 1 år vokse seg til 0,5kg ved gode beiteforhold. Når 2 år har gått har den blitt 1 kg. Størrelsen på fisken i et vann avgjøres av næringstilgang, gytemuligheter og fiskepress. Hvor stor blir ørreten? Opp mot 20 kg er det en slik ørret kan bli. Sjøørreten blir litt mindre, opp mot 15 kg. Største kjente sjøørret som er tatt på stang er 14,5 kg. Ørret som lever på andre steder enn i en innsjø eller i sjøen må man si at en ørret på 2 kg er stor.

Hva spiser Ferskvannsørret?

Offisielt heter det seg at ørreten lever av insekter, små krepsdyr og småfisk. Angående dette, hva spiser stor ørret? Den tar både naturlige agn som mark, maggot og fisk, og diverse kunstagn. Husk bare at stor ørret er en rovfisk!

Folk spør også hvorfor er ørreten rød i kjøttet?

Når krepsdyr, blant annet marfloen, beiter på alger, tas pigmentet opp i kroppen til dyret. Når rovdyr beiter på krepsdyrene, videreføres pigmentet til disse. Slik samles algepigmentet oppover i næringskjeden. Marfloen inneholder spesielt mye astaxanthin, og gir ørreten i samme vann en fin og sterk rødfarge på kjøttet. Hvor gammel blir en ørret? En ørret kan leve i over 30 år. Ørret (Salmo trutta). Ørret som velger å vandre ut i sjøen, kalles for sjøørret. Som del av sin naturlige kamuflasje er den gjerne blankere enn sine artsfrender i ferskvann.

Tilsvarende, hvorfor har ørreten prikker?

Det har vist seg at prikkene inneholder overraskende mye informasjon om individet: Fisk som er følsomme for endringer i miljøet og mottagelige for stress og parasitter har som regel få og små prikker. De taper i kamp om territorier og sosial dominans, og har generelt høyere nivåer av «stresshormonet» kortisol.