Hva er forskjell på fødselsnummer og personnummer?

De seks første sifrene viser fødselsdato i rekkefølgen dato, måned, år. De tre neste sifrene er individnummer hvor det tredje nummeret viser til kjønn, partall betegner kvinne og oddetall betegner mann. De to siste sifrene er kontrollsiffer. Personnummer er de fem siste sifrene i fødselsnummeret.

Les mer

Skal personnummer være hemmelig?

Alle som er folkeregistrert i Norge har et fødselsnummer. Nummeret regnes ikke som en sensitiv personopplysning og er ikke taushetsbelagt. Fødselsnummeret (11 siffer) består av fødselsdato (6 siffer) og personnummer (5 siffer). Hvem har tilgang til pasientjournal? Pasientjournalen er underlagt taushetsplikt og bare de som trenger informasjon for å gi deg behandling skal ha tilgang til den. Pasientjournalen innholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling og prøvesvar.

Følgelig, hvem har tilgang til helsejournal?

Fjerde ledd gir pårørende, foreldre eller andre med foreldreansvar rett til innsyn i journalen tilsvarende den rett de har til informasjon etter §§ 3-3 og 3-4. Ut over dette er pårørendes rett til innsyn i pasientens eller brukerens journal som hovedregel avhengig av pasienten eller brukerens samtykke. Når har helsepersonell lov til å lese pasientjournaler? Helsepersonell kan alltid gå inn i en journal dersom pasienten gir samtykke. Det finnes imidlertid mange situasjoner der helsepersonell ikke kan få et gyldig samtykke eller der det er etisk vanskelig å spørre om samtykke. Dette gjelder blant annet i akuttsituasjoner og der pasienter har redusert bevissthet.

Man kan også spørre hvor mange i norge har blodtype b?

I Norge er fordelingen omtrent 49 prosent A, 8 prosent B, 4 prosent AB og 39 prosent O. Blodtype RhD+ finnes hos 85 prosent av den norske befolkningen og blodtype RhD- finnes hos 15 prosent. Man kan også spørre hvilket blod er mest ettertraktet? Blodbanken i Tromsø etterlyser nå blodgivere med «universal-blodtypen» 0 Rh negativ. Om du vet at du har blodtypen 0 Rhesus negativ (- eller 0 Rh-), er du en person som Blodbanken gjerne vil ha på besøk. Lagrene av denne blodtypen er nemlig i ferd med å gå tomme – og Blodbanken etterlyser derfor nye og gamle givere.

Følgelig, hva er kriseblod?

I nødssituasjoner, hvor det ikke er tid til typebestemmelse på mottakeren og forlikelighetsprøver, kan en bruke såkalt «kriseblod», som er konsentrat av røde blodceller fra blodgiver med blodtype O som er RhD negativ (til kvinner før og i fertil alder også K negativ). Tilsvarende, hvilken blodtype kan gi til alle? Men de med blodtype O har verken A eller B-antigener på overflaten. Deres blodlegemer kan ikke bli gjenkjent og drept, og de kan derfor gi blod til alle. De er det vi kaller universale blodgivere. Videre kan også de med blodtype A og B gi blodlegemer til personer med samme blodtype og til de med kombitypen AB.

Hva slags blodtype får barnet?

Får vi A fra begge eller A fra den ene og O fra den andre, blir blodtypen vår A. Får vi B fra begge foreldrene eller B fra den ene og O fra den andre, blir blodtypen vår B. Får vi A fra den ene og B fra den andre, blir blodtypen vår AB. Og arver vi ikke enzym fra noen av foreldrene, blir blodtypen OO (eller «null»).