Hvorfor har vi lånord?

I tekst er det tydeligvis viktig å bruke lånord for blant annet å nyansere en eldre betydning (cookies, remix, feeling, dude) eller gi navn til nye fenomener og gjenstander (ruter, desktop, dj-booth). I talespråkskorpuset er det en del substantiv, men adjektiv og interjeksjoner er altså store grupper.

Les mer

Er det norske språket døende?

Norsk er ikke et døende språk. Det er særdeles levende og kan brukes på alle samfunnets områder. Men denne posisjonen er også under angrep. Engelsk fosser fram og er i praksis blitt et nasjonalt sekundærspråk. Og et annet spørsmål, kommer dialekter til å forsvinne? For 10-15 år siden trodde en at dialektene ville forsvinne i Norge. Nyere studier viser at vi tvert imot er i ferd med å utvikle nye regionale talemål.1. mar. 1999

Hvordan blir norsk påvirket av engelsk?

Engelsk er det språket som påvirker norsk mest. Uttrykk som " å chille", "joine" og "chatte" forekommer hyppig i ungdomspraten. Det er heller ikke vanskelig å se hvor uttrykk som "Han ruler!" eller "Den boka suger!" stammer fra. Det er ikke fullt så vanlig at voksne bruker slike ord og uttrykk. Man kan også spørre hvor mange engelske lånord i norsk? 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag).

Hvordan ble engelsk et internasjonalt språk?

Men tidlig på 1600-tallet begynte England å interessere seg for handel og kolonisering, og i takt med at engelskmenn emigrerte og etablerte kolonier under fjerne himmelstrøk, ble også språket de snakket, spredd over store deler av verden. Hvor mange ord per dag? Tall som sier at kvinner bruker 20 000 ord om dagen, mens menn klarer seg med 7 000, har sirkulert lenge.

Så, hva påvirker språkutviklingen?

Både arv og miljø spiller inn når barn tar til seg og lærer å mestre språket. Innen språkvitenskapen kan «språkutvikling» også bety hvordan lyder, formverk, ordforråd og liknende utvikler seg i et språk over tid. Språkhistorikere beskriver og sammenlikner detaljer og endringer i gamle og nye språk. Folk spør også hvordan språk påvirker oss? Det vil si at måten vi bruker språket på, signaliserer både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med. Språket får større betydning som identitetsmarkør når andre kjennetegn på at vi tilhører en bestemt kultur, blir borte.

Hvilke faktorer påvirker språket?

Alder, kjønn, utdannelse, yrke, sosial bakgrunn og miljø/gruppe er sosiale faktorer som har betydning for måten vi bruker språket på. I tillegg kan vi også trekke inn kulturelle faktorer. Vi tilpasser språket avhengig av hvem vi snakker med og hva vi snakker om, fordi sosiale og kulturelle faktorer varierer.