Hva er akkusativ?

Akkusativ er ein grammatisk kasus. Akkusativ finst i mange språk og har som typisk funksjon å markere det direkte objektet i ei setning. Det står då som regel i motsetnad til kasusen nominativ, som markerer subjektet i setninga, og dativ, som markerer det indirekte objektet.

Les mer

Derav, hva er direkte objekt akkusativ tysk?

For å finne direkte objekt i akkusativ (DOA) stiller man spørsmålet: Hvem/hva + verbal (V) + subjekt nominativ (SN) = direkte objekt akkusativ (DOA)? Eksempel: Das Mädchen isst einen Apfel. 1 Finn verbet. Har norsk akkusativ? Moderne norsk har bare nominativ, akkusativ og genitiv. Akkusativ har vi bare i pronomen: meg, deg, ham, henne, oss, dem. Dativ fins i dag bare i noen dialekter, og i enkelte preposisjonsuttrykk som brukes i bokmål. Vi ser at det er dativ ved at ordene slutter på -e.

Tilsvarende, hva er kasus enkelt forklart?

fra latin casus, grunnbetydning 'fall'; til cadere 'falle'; En kasus er en bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen, som viser et ledds forhold til andre ledd i setningen. Et kasus brukes særlig innen medisin og psykologi om et sykdomstilfelle eller et annet type tilfelle, for eksempel sosiale kasus. Hva er dativ og genitiv? Vanlige kasus er nominativ (for subjekt og subjektspredikativ), akkusativ (for direkte objekt), dativ (for indirekte objekt) og genitiv (for tilhørighet). Andre kasus som er brukt i andre språk er vokativ (for tiltale), lokativ (for sted) og instrumentalis (for middel eller bruk).

I forhold til dette, hva er et indirekte objekt?

Det indirekte objektet er den handlingen skjer for eller med hensyn til. Det som er objekt i en aktiv setning, kan bli subjekt i passiv: Blyanten ble spisset, Barnet ble gitt blyanten (av henne). Angående dette, hva ble genitiv brukt til i norrønt? I det norrøne språket styrte preposisjonen "til" genitiv. Genitivsendinga på norrønt var -s. "Til sjøs" og "til fots" er gamle, stivna genitivsformer som har overlevd og blitt bevart i moderne norsk. Men verken bilar eller fly fanst i vikingtida.

Og et annet spørsmål, hvordan vet man om et verb er sterkt eller svakt tysk?

I sterke verb ender perfektum partisipp på –en, i svake på –(e)t. Merk 1: Perfektum partisipp i tysk, presens partisipp i norsk: Er kam gegangen – han kom gående. I forhold til dette, hvordan vite om det er dativ? (Oversatt: Gutten kjøper en hund til sin mor).

1. La oss først finne subjektet, ordet som er nominativ. Subjektet er den/det som gjør noe i setningen.
2. Vi går videre for å finne det direkte objektet, ordet som er akkusativ.
3. Så til det indirekte objektet, ordet som får kasus typen dativ.

Hva er predikativ på tysk?

Predikativet sier noe om subjektet i setningen. Er og mein Freund er den samme, og må derfor stå i samme kasus. Vi får predikativ i en setning dersom verbalet er en form av verbene sein (være), werden (bli) eller bleiben (bli værende).