Hva er en subjunksjon?

Subjunksjon er en ordklasse som i norsk består av ubøyelige ord som innleder en leddsetning eller en infinitivskonstruksjon. Noen eksempler på subjunksjoner er at, hvis, å og som.

Les mer

Hvilke fem konjunksjoner har vi?

Konjunksjoner på norsk er og, både – og, eller, enten – eller, verken (i bokmål og riksmål også hverken, i nynorsk også korkje) – eller, men, for og så. Og et annet spørsmål, hva er en konjunksjon eksempler? Og. Og bruker vi når vi legger til mer informasjon. Eksempel: Jeg er glad i deg, og jeg vet at du holder av meg.

Hvilke 10 ordklasser har vi?

Ord i norsk språk deler vi inn i ordklassene substantiv, verb, adjektiv, pronomen, bestemmerord (determinativ), preposisjon, adverb, konjunksjon (sideordningsord), subjunksjon (underordningsord) og interjeksjon. Egenskapene til et ord avgjør hvilken ordklasse ordet tilhører. Hva er et determinativ? Determinativer er en ordklasse med ord som fungerer som bestemmerord til substantiv. Noen eksempler på determinativer er ordene mitt, denne, mye og noen. Mange determinativer bøyes i kjønn og tall.

Du kan også spørre hva er et bestemmerord?

Bestemmerord (determinativer) er ord som bestemmer substantivet nærmere. Vi har tre hovedtyper determinativer: eiendomsord, pekeord og mengdeord . Man kan også spørre hvilke setningsledd har vi? Norsk er et såkalt SVO-språk (Subjekt-Verbal-Objekt). Det betyr at subjektet helst kommer først i en fortellende setning, etterfulgt av verbal og objekt. Det finnes totalt fem type ledd: verbal, subjekt, objekt (indirekte, direkte), adverbial og predikativ.

Tilsvarende, hva er konjunksjon og subjunksjon?

Konjunksjoner er bindeord. På forskjellig måte binder konjunksjonene ord, setningsledd og setninger sammen. Før skilte skolegrammatikkene mellom sideordnende og underordnende konjunksjoner. Vi tar her i bruk de nye betegnelsene og kaller de underordnende konjunksjonene – leddsetningsinnlederne – for subjunksjoner. Du kan også spørre hva er et setningsadverb? Setningsadverbialene forandrer betydningen til hele setningen. Setningsadverbialene står vanligvis rett etter det fintitte verbet (eller subjektet hvis subjektet ikke står først i setningen) i helsetninger. I leddsetninger står setningsadverbialene alltid mellom subjektet og det finitte verbet.

Hvor mange ordklasser er det på norsk?

I norsk regner man med ti ordklasser. Inndelingen i ordklasse skjer først og fremst etter morfologiske kriterier, altså hvordan de bøyes. Når ordene er ubøyelige, deles de inn etter syntaktiske kriterier, altså hvordan de brukes i setninger og fraser.