Hva er oppgavene til DNA?
DNA-molekylet har to viktige oppgaver i cellene. Genene fungerer som oppskrifter og styrer produksjonen av proteiner i cellene, og DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle skal dele seg. DNA-molekylene inneholder arveanleggene, genene. Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl.
Er gener og DNA det samme?
Gener er stykker av DNA-et som koder for proteiner som gjør viktige oppgaver i cellene og i kroppen. Genene utgjør ikke mer enn 1–2 prosent av genomet hos mennesker. DNA er derfor for det meste ikke-kodende (gir ikke opphav til proteiner). Men det betyr ikke at denne delen av arvestoffet ikke har noen funksjon. Hvor finner vi DNA? DNA finnes først og fremst i den enkelte cellens cellekjerne, som fungerer som et slags kommandosenter”. De energiproduserende enhetene i cellene (mitokondriene) inneholder også litt DNA. Hovedregelen er at alle celler hos et menneske har samme DNA-nnhold.
Hva kalles de to kjønnskromosomene?
Forskjellen på de to er at i det ene systemet er det hannen som har to ulike kjønnskromosomer (X-kromosom og Y-kromosom), mens i det andre systemet er det hunnen som har to ulike kjønnskromosomer (ZW). Det kjønnet som har to ulike kjønnskromosomer kalles det heterogametiske kjønn. Hvorfor har vi proteinsyntese? Proteinsyntesen sørger for bygging av nye proteiner i cellene hele tiden. Ribosomene er de organellene som kan lage protein av oppskriften på mRNA. En million ulike proteiner trengs blant annet til transport, de inngår i immunforsvaret og er byggesteiner for hud, hår og organer.
Deretter, hva er arvemateriale?
At celler produserer ulike proteiner er grunnlaget for de mange ulike celletypene i kroppen. Proteiner dannes med utgangspunkt i arvematerialet vårt (DNA). DNA-molekylet lager en RNA-tråd som fører ulike aminosyrer sammen til et protein. Hva betyr epigenetikk? Epigenetikk er vitenskapen om arvbare, reversible endringer i genaktivitet uten at rekkefølgen på DNA-sekvensen endrer seg. Genene inneholder informasjon om egenskapene en organisme potensielt kan ha, men epigenetiske mekanismer styrer om egenskapene kommer til uttrykk eller ikke.
Så, hvor stor del av dna er gener?
Art | Antall gener | Størrelsen på genomet* |
---|---|---|
Menneske (Homo sapiens) | 25 000 | 2900 |
Vandrefalk (Falco peregrinus) | 16 200 | 1200 |
Torsk (Gadus morhua) | 22 000 | 830 |
Mais (Zea mays) | 32 000 | 2300 |
Hvor mange utgaver far vi av hvert gen?
I hvert par er ett kromosom arvet fra mor og ett fra far. Dermed inneholder DNA-et to utgaver av hvert enkelt gen, hvor hver utgave sitter på hvert sitt kromosom. For eksempel har mennesker 23 forskjellige kromosompar, altså 46 kromosomer totalt i hver celle.