Hva er ikke på nynorsk?

Benektelse; alt annet enn; ei; ingenlunde.

Les mer

Folk spør også hva er ble på nynorsk?

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	‌
å ble	bler	(nynorsk)
å ble	bler	(nynorsk)

Du kan også spørre hva er vi på nynorsk? Blant dei formene som vart undersøkte, var me og vi. Granskinga syner at me ser ut til å vera den sideforma som hevdar seg best i nynorsk avismål i dag. Rett nok bruker dei fleste avisene og blada vi gjennomført eller vanleg, men mange aviser bruker me, særleg dei avisene som dekkjer distrikt med me i målføret.

Er de nynorsk?

person fleirtal) uttalast på nynorsk? Den vanlegaste uttaleforma er /de/. Den kan du trygt bruke. Uttaleforma /di/ finst i somme dialektar (mellom anna i delar av Sogn og Trøndelag og mange stader i austnorsk), og den uttaleforma må òg godtakast, særleg hos dei som har ho i dialekten. Så, hva er ulikt mellom nynorsk og bokmål? Den viktigste forskjellen mellom bokmål og nynorsk ligger i grammatikken, i den formen og bøyningen som ordene har. Selve ordene er ofte de samme på begge målformer. Tider av verbet kan for eksempel være en utfordring, som preteritumsformen blei, som skal ha –ei, og fann som skal ha dobbel -n og ingen - t.

Man kan også spørre hva er likt med nynorsk og bokmål?

Nynorsk og bokmål er ikke to forskjellige språk, men to varianter av ett språk, som vi kaller norsk. Det er fordi målformene er så like at de er gjensidig forståelige. Det betyr at hvis du er flink i bokmål, forstår du som regel nynorsk. Og omvendt. Hvordan skriver man ble på nynorsk? ble på nynorsk

1. ble. blei.
2. ble. vart.
3. Legg til ny oversettelse.

Tilsvarende, hvordan fikk vi nynorsk?

Alt frå slutten av 1850-åra byrja andre å ta skriftspråket i bruk. Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget. Ta dette i betraktning, hva kom først nynorsk eller bokmål? Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av 12. mai 1885. Det er basert på de moderne norske dialektene og det gamle landsmålet, i motsetning til bokmål, som ble basert på riksmål som igjen er basert på dansk.

Folk spør også er nynorsk et talespråk?

«Bokstavrett» nynorsk er det svært få som snakker i uoffisielle sammenhenger. Dialektbasert nynorsk har vært mer brukt, men ingen har talt brukerne. De fleste nynorskbrukere mener uansett at hovedpoenget med nynorsken er å være et felles skriftspråk for folk med ulike dialekter, ikke et eget talemål.